1. Innledning
1.1 Fremstilling
Artikkelen vil redegjøre for en ektefelle sin rett til skjevdeling etter el.§ 59 første ledd (pkt. 2) før jeg går videre og redegjør for rettsvirkningene etter første ledd (pkt. 3). Bestemmelsen annet (pkt. 4 og 5) og tredje (pkt. 6 og 7) ledd blir redegjort tilsvarende. Deretter, vil jeg gå over til en redegjørelse for fastleggingen av verdien i skjevdelingskravet i forhold til verdien tilknyttet formuesgjenstanden på skiftet (pk.8). Artikkelen vil bemerke forholdet til el. §§ 44 og 65 (pkt. 9). Artikkelen blir avgrenset mot gjeldsavleggelse etter el. § 58 (3), el. § 59 fjerde ledd og gavebegrepet etter el. § 59 første ledd.
1.2 Innledende betraktninger
Utgangspunktet for delingen av formuen i skilsmisse er at ektefellenes felleseie skal deles likt etter fradrag for gjeld, jf. el. § 58. I forbindelse med forloddskrav, særeie og skjevdeling blir ektefellene gitt en mulighet til å holde visse verdier eller gjenstander utenfor felleseie i det økonomiske oppgjøret. Retten til skjevdeling i el. § 59 presiserer regelen om formuerettslig likedeling.
Det følger av el. § 59 første ledd at «verdien av formue» som «klart kan føres tilbake til midler» ektefellen hadde ved «inngåelsen av ekteskapet» eller «senere ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen». Første ledd inneholder to kumulative vilkår. Bestemmelsen annet og tredje ledd er snevre unntaksbestemmelser i forhold til første ledd. Annet ledd gir hjemmel for en begrensning i skjevdelingsretten etter første ledd, forutsatt at skjevdeling ville ført til et «åpenbart urimelig resultat». Bestemmelsens tredje ledd gir hjemmel for en utvidelse av skjevdelingsretten etter første ledd hvis «sterke grunner» taler for det. Regelen i annet ledd er ett unntak etter første ledd, mens tredje ledd er ett unntak til el§ 58 første ledd. Felleseie vil inntre når vilkårene til skjevdeling ikke er oppfylt.
1.3 Terminologi
1.3.1 Skjevdeling
En naturlig språklig forståelse av «skjevdeling» tilsier en ubalansert fordeling av ressurser mellom partene . Skjevdeling kan bli definert som et krav om å holde verdier utenfor delingen i det økonomiske oppgjøret som følge av skilsmisse.
1.3.2 Skjevdeling og særeie
I det følgende vil jeg kort presisere forholdet mellom særeie og skjevdeling for å ivareta en pedagogisk fremstilling.
Særeie og skjevdeling gir ektefellene en mulighet til å holde noe utenfor likedelingen i det økonomiske oppgjøret ved skilsmissen. Formuesordningen særeie kan gi ektefellene en mulighet til å holde kapital og gjenstander «unntatt fra deling», jf. el. § 42. På den andre siden er skjevdeling en utelukkende formuesregel som kan gi ektefellen en rett til et verdibeløp.
En forutsetning for stiftelse av særeie er opprettelsen av en ektepakt eller at formuesordningen er bestemt av en giver eller arvelater, jf. el. §§ 42,54 og 48. Opprettelsen av en gyldig særeieklausul krever materiell og prosessuell kunnskap. På den andre siden vil en rett til skjevdeling følge direkte av loven og krever ingen tidligere disposisjoner. Ordlyden «kan» innebærer at ektefellen selv kan velge om å påberope seg skjevdeling. Vedtakelsen av el. § 59 reduserte behovet for særeie. Sverdrup skrev at retten til skjevdeling styrker ektefellene sine rettigheter ved skilsmisse gjennom muligheten til å holde verdier utenfor likedelingen. Dette var begrunnet med at ektefellene ble gitt et sterkere vern mot å dele verdier som ikke var et resultat av en felles innsats uten å ha foretatt tidligere omfattende rettslige disposisjoner. (Sverdrup, 2013, s. 334-351)
For videre lesning anbefales Likheter og forskjeller mellom særeie og skjevdeling (2013) av Tone Sverdrup.
1.3.3 Felleseie
Felleseie er ekteskapslovens utgangspunkt tilknyttet formuesordningen mellom ektefellene. Det følger av el. § 58 at ektefellenes «samlede formue» som «utgangspunkt» skal «deles likt» etter gjeldsfradrag. Ordlyden tilsier at ektefellenes aktiva skal deles likt etter fradrag for gjeld. Bestemmelsen kommer som klar hovedregel til anvendelse i det økonomiske oppgjøret en skilsmisse eller død medfører. Hvordan oppgjøret vil bli gjennomført er avhengig av ektefellenes formuesordning. Felleseie har ingen tilknytning til de reelle eierforholdene, og må derfor holdes adskilt fra begrepet sameie.
1.4 Legislative hensyn
1.4.1 Legislative hensyn bak el. §§ 58 første ledd og 59 annet ledd
De fleste ekteskap blir inngått uten at ektefellene disponerer over en betydelig mengde aktiva. Det følger av el. § 58 at «ektefellenes samlede formue» skal «deles likt» etter «fradrag for gjeld» . Ordlyden peker på ektefellenes nettoformue.
Ekteskapet innebærer et tett fellesskap som kan muliggjøre anskaffelsen av verdier. Dette kan lede til en klassisk arbeidsfordeling hvor A tar seg av husarbeidet og omsorg for ungene, som resulterer i at B får frigjort tid til å erverve kapital. På denne måten har A indirekte bidratt til Bs ervervelse av kapital. Dette gjør at formuen som blir ervervet under ekteskapet vil bli naturlig å dele likt når ektefellene går fra hverandre. Et kronende eksempel på ett slikt tilfelle blir gitt i Husmorsdommen. Likedelingsregelen bidrar også til at man unngår en juridisk rekonstruksjon av eierforholdene. Sistnevnte utgjør et prosessbesparende reelt hensyn ved at partene unngår å bruke tid og penger på hvem som eier hva.
1.4.2 Legislative hensyn bak el. § 59 første og tredje ledd
Den prinsipielle begrunnelsen bak vedtakelsen av skjevdelingsregelen er at det fremstår som urettferdig at verdier som ikke er skapt av en felles innsats av ektefellene skal deles likt. I utgangspunktet vil formålene som blir ivaretatt med lovens normalordning ikke gjøre seg gjeldende for midler ektefellene har ervervet ved gave, arv eller før inngåelsen av ekteskapet.
I NOU 1987:30 s. 81 ble det antatt at ved å holde arv og gave utenfor likedelingen ville dette være i samsvar med giverens interesse. Lødrup og Sverdrup fremhever at hensynene bak skjevdeling vil gjøre seg særlig gjeldene i kortvarige ekteskap. (Lødrud og Sverdrup, 2021, s. 272-273).
2. Vilkår for å kreve skjevdeling etter el. § 59 første ledd
2.1 Generelt
Det følger av el.§ 59 at skjevdelingskravet omfatter «verdien av formue» som «klart kan føres tilbake til midler» ektefellen hadde ved «inngåelse av ekteskapet” eller senere har «ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen» kan bli kreves holdt utenfor delingen. «kan» innebærer at ektefellene må kreve skjevdeling for at bestemmelsen kan bli anvendt. «verdien av formue» innebærer at retten til skjevdeling er en verdiregel. Den innebærer ikke rettigheter til naturalutlegg, jf. el § 66. Imidlertid, vil skjevdeling ofte gjøre ektefellen i økonomisk stand til å overta formuesgjenstanden.
2.2 «Klart føres tilbake til», jf. el § 59 første ledd
Ordlyden oppstiller et krav om at det skal foreligge en åpenbar forbindelse mellom verdier på skiftetidspunktet og den opprinnelige formuesgjenstanden. Dette trekker mot at skjevdeling bare skal gjennomføres der det foreligger sikkerhet om en økonomisk forbindelse. Det følger av Ot.prp.nr 28 (1990-1991) s. 121 at «klart» oppstiller et beviskrav med «mer» enn «alminnelig sannsynlighetsovervekt». Uttalelsen i forarbeidene skjerper beviskravene til identifikasjon med skjevdelingsmidlene.
I HR-2020-1760-A (Artistmanager) ble vilkåret sentralt i en vurdering av et skjevdelingskrav som omhandlet aksjer i virksomheten en av ektefellene var ansatt i. Førstvoterende uttalte i avsnitt 39 at «det må altså stilles nokså strenge krav til bevisene – faktum må være noenlunde på det rene, og det skal ikke være tvil om at den aktuelle formuen stammer fra skjevdelingsmidler». (1) «Nokså strenge krav til bevisene» tilsier at bevisene som fremlegges må tilfredsstille et høyere kvalitetsnivå og troverdighet. (2) «Faktum må være noenlunde på det rene» oppstiller et krav til den økonomiske identiteten mellom formuesgjenstanden og de gjenværende verdiene på skiftet. Kapitalen må bære et tilstrekkelig preg av å ha vært atskilt i ektefellens aktiva. Dette innebærer at verdien tilknyttet formuesgjenstanden ved flere sammenblandinger eller ombytninger med andre ressurser kan miste en tilstrekkelig økonomisk identitet. (3) «Det skal ikke være tvil om at den aktuelle formue stammer fra skjevdelingsmidler» her sammenfaller uttalelsen til Høyesterett med utdraget fra Ot.prp.nr 28 (1990-1991) s. 121. Dette innebærer at uttalelsen (argumentet) fra forarbeidene oppnår betydelig vekt i rettsanvendelsen.
Jeg vil i det følgende samle opp trådene tilknyttet rettskildebildet omkring vilkåret. I tilfeller hvor ektefellen disponerer over formuesgjenstanden ved skilsmisseoppgjøret er vilkåret klart oppfylt. Det må bli foretatt en konkret vurdering hvis verdien tilknyttet formuesgjenstanden er blitt sammenblandet eller benyttet gjennom flere transaksjoner. Vilkåret fremstår slik at i tilfeller hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forholdene eller at formuesgjenstanden har tapt sin økonomiske identitet, skal likedelingsreglene eller en skjønnsmessig skjevdeling etter el § 59 tredje ledd bli anvendt.
2.3 «Hadde da ekteskapet ble inngått eller senere ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen», jf. el. § 59 første ledd
Det følger videre av el. § 59 første ledd tre alternative vilkår for ervervelsen av formuesgjenstanden. Jeg har ansett det hensiktsmessig å inndele fremstillingen av vilkårene etter tidspunktet for ektefellens ervervelse av formuesgjenstanden (1) ervervelse før ekteskapets inngåelse (pkt. 2.3.1) og (2) etterfølgende disposisjoner (pkt. 2.3.2). Formålet bak vilkårene til ervervelsemetoden er at formuesgjenstanden i utgangspunktet ikke vil være tilknyttet ett fellesskap mellom ektefellene. Uavhengig av typetilfellet vil vilkåret klart føres tilbake til være gjeldende for vurderingen.
2.3.1 Ervervelse før inngåelse av ekteskapet
1. Det følger av el. § 59 at verdier en ektefelle «hadde [ervervet før] ekteskapet ble inngått» kan bli holdt utenfor delingen. Ordlyden tilsier at ektefellen som krever skjevdeling har hatt eierskap over formuesgjenstanden ved inngåelse av ekteskapet.
2.3.2 Etterfølgende disposisjoner som ikke er ervervet gjennom en felles innsats
Det følger av el. § 59 første ledd at verdier som ektefellen «senere har ervervet ved arv, eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen».
2. «Senere ervervet ved arv» fremstår som klar og vil ikke bli nærmere redegjort.
3. En naturlig språklig forståelse av «gave fra andre enn ektefellen» tilsier at formuesgjenstanden må ha blitt ervervet ved en vederlagsfri overføring fra andre enn ektefellen. I NOU 1987:30 s. 121-122 blir det uttalt at gavebegrepet skal ha en sammenfallende betydning slik det er utviklet i formueretten. For videre redegjørelse av innholdet i vilkåret «gave» anbefales det å lese Rt.2014 s.1248, Rt.2014 s. 2456-A, LB-2016-103078 og HR-2017-959-A
3. Rettsvirkninger etter el. § 59 første ledd
I utgangspunktet vil en ektefelle som oppfyller vilkårene etter el. § 59 første ledd ha rett til skjevdeling. Imidlertid utgjør bestemmelsen annet og tredje ledd snevre unntaksregler som kan påvirke en ektefelle sin rett til skjevdeling etter første ledd. Annet ledd gir hjemmel for en begrensning i skjevdelingsretten etter første ledd. Tredje ledd gir hjemmel for en utvidelse av skjevdelingsretten etter første ledd.
4. Begrensninger i skjevdelingsretten etter el. § 59 annet ledd
4.1 Overordnende vurderingstemaet - «åpenbart urimelig resultat»
Det følger av el. § 59 annet ledd at retten til skjevdeling etter første ledd kan falle vekk, hvis skjevdelingen medfører et «åpenbart urimelig resultat». Ordlyden peker på en sammenligning til hva ektefellene kvalitativt ville ha disponert over på skifte etter en anvendelse av første ledd. Ektefellenes økonomiske situasjon og fremtidsutsikter vil stå sentralt i vurderingen. Det bør bli bemerket at skjevdeling tilsikter på å skape en ubalansert fordeling av midler i det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene. Dette innebærer at skjevdeling vil skape ulikhet, uten at dette kan bli ansett som urimelig. Terskelen må bli vurdert konkret.
Ordlyden «åpenbart urimelig» tilsier at det foreligger en høy terskel for at et forhold kan innfri vilkåret til unntaksbestemmelsen. I NOU 1987:30 s. 131 blir det uttalt at annet ledd skal bli anvendt som en snever unntaksregel. Høyesterett har sluttet seg til at bestemmelsen skal bli anvendt som en «snever unntaksregel», jf. Rt. 1999 s.177 på side 183, Rt. 2014 s.1248 avsnitt 60 og Rt. 2008 s. 769 avsnitt 81.
I vurderingen av «åpenbart urimelig» skal det legges «særlig vekt» på «ekteskapets varighet» og «ektefellenes innsats for familien», jf. el § 59 annet ledd annet punktum. Når ekteskapet består over en lengre tidsperiode vil det over tid utvikle seg et tettere fellesskap mellom partene, slik at det fremstår som naturlig å dele verdiene i det økonomiske oppgjøret. Momentene i el. § 59 annet ledd annet punktum er ikke uttømmende, og andre momenter kan bli vektlagt i vurderingen. I det følgende vil jeg redegjøre for ektefellenes økonomiske situasjon (pkt. 4.1), ekteskapets varighet (pkt. 4.2) og felles innsats for familien (pkt.4.3)
4.2 Ektefellenes økonomiske situasjon
Utgangspunktet for vurderingen er hva ektefellene kvalitativt ville ha disponert over etter en anvendelse av første ledd. Det følger av NOU 1987:30 s.131 at en ektefelle sin rett til skjevdeling vil kunne bli ansett som åpenbart urimelig «dersom en av ektefellene vil få en svak økonomisk stilling etter oppløsningen av ekteskapet». Forarbeidene peker på at ektefellenes økonomiske situasjon og fremtidsutsikter vil stå sentralt i vurderingen. Dette er for øvrig overensstemmende med rimelighetsbetraktninger.
Rt. 2014 s.1248 gjaldt et skjevdelingskrav ved felleseieskifte. I vurderingen av åpenbart urimelig etter el. § 59 annet ledd la førstvoterende vekt på at en av ektefellene hadde fått en diagnose som 100% ufør. Isolert trakk forholdet i retning av anvendelse av annet ledd. Imidlertid ble ikke forholdet ansett som avgjørende i helhetsvurderingen grunnet sakens øvrige forhold. Dommen illustrerer at momentet kan bli tillagt vekt i helhetsvurderingen, men at momentet må bli vektet opp mot forholdets øvrige momenter.
4.3 Ekteskapets varighet
I vurderingen av åpenbart urimelig skal det legges «særlig vekt» på «ekteskapets varighet», jf. el. § 59 (2) annet punktum. Det følger implisitt av ordlyden og formålet at når ekteskapet har bestått i en langvarig tidsperiode, desto større fellesskap har det blitt utviklet mellom ektefellene. Dette trekker mot at skjevdelingskravet bør bli avslått når ekteskapet har bestått over et tilstrekkelig langt tidsrom. Skjevdeling vil i langvarige ekteskap fremstå som en unaturlig fordeling av aktiva. I Ot.prp.nr 66 (1996-1997) s. 5 blir det uttalt at ekteskap med varighet mellom 15-25 år vil kunne bli ansett som langvarig. Det bemerkes at uttalelsen fra forarbeidene i utgangspunktet er rettet mot el. § 81. Uttalelsen fra forarbeidene fremstår som noe vag, jf. «vil kunne bli ansett», men angir en tidsperiode for hva som kan bli ansett som et langvarig ekteskap.
Rt. 1999 s. 177 gjaldt anvendelse av el. § 59 annet ledd i forbindelse med skjevdelingskrav. I vurderingen av ekteskapets varighet uttalte førstvoterende på side 184 at «ti år ikke kan ha betydning i noen retning». Dommen fastslår at terskelen for «åpenbart urimelig» krever mer enn at ekteskapet har vart i 10 år.
Samlet sett fremstår vurderingen bak momentet om ekteskapet har bestått over en langvarig tidsperiode. Implisitt fremstår det bærende hensynet om fellesskapet mellom ektefellene har bestått så lenge at den andre parten har utviklet seg en berettiget forventning om likedeling. Momentet krever ett lengre forløp enn 10 år for å trekke mot ett langvarig ekteskap. Uttalelsen (argumentet) fra forarbeidene er noe vag, men trekker mot at en tidsperiode på 15 år etter omstendighetene vil kunne bli ansett som langvarig. I grensetilfeller vil formålet bak bestemmelsen og rimelighetshensyn tilsi at det kan vektlegges om ektefellene har vært samboere i flere år før ekteskapet.
4.4 Felles innsats for familien
Det skal legges særlig vekt» på «ektefellenes innsats for familien», jf. el. § 59 (2) annet punktum. Ordlyden tilsier en sammenligning av ektefellenes forvaltning av ressurser til familiens felles behov. Det bemerkes at ordlyden er vag og favner vidt. Det følger av NOU 1987:30 s.131 at anvendelse av annet ledd vil være relevant om «ekteskapet var langvarig og den annen ektefelles innsats har hatt vesentlig betydning for at midlene fortsatt er i behold». Forarbeidene presiserer ett typetilfelle, og tilsier generelt at det er ett moment i helhetsvurderingen som må bli drøftet opp mot sakens øvrige forhold.
5. Rettsvirkning etter el. § 59 annet ledd
Når skjevdelingskravet blir vurdert til «åpenbart urimelig» etter el. § 59 annet ledd vil retten til skjevdeling etter første ledd helt eller delvis falle bort. Rettsvirkningen er at verdien knyttet til formuesgjenstanden blir ansett som felleseie i det økonomiske oppgjøret.
6. Utvidelse av skjevdelingsretten i el. § 59 tredje ledd
Retten til skjevdeling etter første ledd kan bli utvidet, dersom det foreligger «sterke grunner», jf. el § 59 (3). En naturlig språklig forståelse av «særlige grunner» trekker mot at det må foreligge ett særskilt og usedvanlig forhold. I NOU:1987:30 s. 131 blir det pekt på at anvendelse av tredje ledd vil kunne være særlig aktuelt ved «midler [..] den ene ektefellen ved sin arbeidsinnsats har bygget opp en næringsvirksomhet, eller hvor en likedeling vil kunne skape økonomiske problemer for driften, eller innebære en urimelig berikelse av den annen ektefelle». Uttalelsen i forarbeidene trekker mot at ektefellen må ha ytet et element av en særlig beskyttelsesverdig innsats i ervervelsen av formuesgjenstanden.
I Rt. 2002 s. 1596 ble prinsipielle uttalelser tilknyttet vurderingen av et skjevdelingskrav etter tredje ledd fremlagt. Førstvoterende sluttet seg til tidligere rettspraksis om at el. § 59 annet ledd er en snever unntaksregel og at «det er ikke tvilsomt at dette i minst gjelder bestemmelsen tredje ledd, jf. NOU 1987 s.30» s.1603. Dommen bekrefter synspunktet i forarbeidene. Dette innebærer at det er en høy terskel for anvendelse av regelen. Parallellen mellom annet og tredje ledd kan indikere at terskelen vil ligge noe under det som følger av ordlystolkningen og forarbeidene. Dette vil for øvrig samsvare med en gjennomgang av høyesterettspraksis hvor ektefellene har fått begrenset retten til å skjevdele etter annet ledd, men ingen har fått utvidet retten til skjevdeling etter el. § 59 tredje ledd.
Samlet sett, fremstår tredje ledd som en sikkerhetsventil reservert til helt ekstraordinære tilfeller. Vurderingstemaet er om det foreligger en ekstraordinær og beskyttelsesverdig innsats tilknyttet ervervelsen av formuesgjenstanden som ikke er et resultat av en felles innsats mellom ektefellene.
7. Rettsvirkninger etter el. § 59 tredje ledd
Forutsetningsvis at vilkårene etter tredje ledd er oppfylt vil ektefellen få adgang til å skjevdele formuesgjenstanden til tross for at adgangen til skjevdeling i utgangspunktet er avskåret etter bestemmelsen første ledd.
8. Verdiberegning av skjevdelingskravet
8.1 Nettokrav, jf. Rt. 2001 s 1434 og Rt.2002 s.1596
Skjevdeling er en presisering av likedelingsregelen i el. § 58. Utgangspunktet etter el. § 58 er at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter fradrag for gjeld. For å kreve skjevdeling etter el. § 59 første ledd må formuesgjenstanden «klart kunne føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen».
Ordlyden og sammenhengen i rettssystemet trekker mot at retten til skjevdeling er et nettokrav. Verdiberegningen av skjevdelingskravet har stor betydning i henhold til den alminnelige forvaltningen av aktiva, eksempelvis vil ett innskudd på en sparekonto i 2010 utgjøre et annet beløp i 2020. I det følgende skal jeg redegjøre for rettspraksis tilknyttet verdiberegningen av formuesgjenstanden.
Rt. 2001 s. 1434 (dissens 3-2) omhandlet ett skjevdelingskrav hvor formuesgjenstanden var
beheftet med passiva ved ekteskapets inngåelse. Flertallet konkluderte med at vilkårene for skjevdeling ikke var oppfylt. Mindretallet konkluderte med at vilkårene for å kreve skjevdeling var oppfylt. I verdiberegningen av skjevdelingskravet uttalte mindretallet at ektefellen som krever skjevdeling bare skulle «godskrives den forholdsmessige økningen som kan tilbakeføres til [...] nettoverdien».
I Rt. 2002 s. 1596 bygget Høyesterett videre på verdiberegningen til mindretallsvotumet i Rt. 2001 s.1434. Saksforholdet gjaldt hvilket utslag pådragelse av passiva tilknyttet ervervelse av formuesgjenstanden før ekteskapets inngåelse ville medføre for beregningen etter el. § 59. Ved ekteskapsinngåelsen var formuesgjenstanden finansiert ved en egenkapital på 48% og gjeld. Høyesterett konkluderte med at skjevdelingskravet ville utgjøre 48% av verdien til formuesgjenstanden på skjæringstidspunktet.
Samlet sett, er det ingen tvil om at retten til å skjevdele er ett nettokrav. Dette innebærer at det er den aktuelle formue, hvor en evt. gjeld er trukket fra, som kan bli krevet skjevdelt. Eksempel: Ved ekteskapsinngåelsen disponerte ektefelle A over en hytte til en verdi av 1 million. Hytten var belånt med 400.000. Således, vil skjevdelingskravet utgjøre en verdi på 600.000. Dette er grunnet at 600.000 utgjorde den reelle verdien ektefelle A tok med seg inni i ekteskapet.
8.2 Verdiendringer
Det vil i det følgende bli redegjort for fastleggingen av verdien i skjevdelingskravet når formuesgjenstanden stiger eller synker i verdi. Problemstillingen er særlig aktuell når skjevdelingskravet er tilknyttet store verdier som båt, hus og hytte.
8.2.1 Formuesgjenstanden synker i verdi
Når formuesgjenstanden synker i verdi, vil ektefellen kun få skjevdelt verdien tilknyttet formuesgjenstanden på skjæringstidspunktet. Dette er fordi det ikke lenger finnes verdier som kan «føres tilbake til». Dersom ektefelle B arver en båt til en verdi av 1 million, som synker med 200.000, vil skjevdelingskravet utgjøre 800.000 kroner.
8.2.2 Formuesgjenstanden stiger i verdi
Jeg vil i det følgende redegjøre for beregningen av verdien til skjevdelingskravet når formuesgjenstanden stiger i verdi. I slike tilfeller må det skilles mellom (1) Verdistigning grunnet ektefellene sin innsats (2) Avkastning og verdiøkning grunnet den alminnelige prisøkning. Fastleggingen av det aktuelle forholdet vil påvirke verdien i skjevdelingskravet.
8.2.3 Verdistigning skyldes markedet
I utgangspunktet vil en verdiøkning som skyldes den alminnelige prisstigningen tilfalle ektefellen som krever skjevdeling. Dette er begrunnet med at verdiøkningen kan tilbakeføres til formuesgjenstanden og har ingen tilknytning rundt fellesskapet mellom ektefellene. Det må skilles mellom tilfeller hvor formuesgjenstanden er beheftet med eller uten tilknyttet passiva.
I tilfeller hvor formuesgjenstanden er beheftet med gjeld, vises det til redegjørelsen av Rt.2001 s.1434 i pkt. 8.1. Som nevnt, uttalte mindretallet prinsipielt at ektefellen som krever skjevdeling bare skulle «godskrives den forholdsmessige økningen som kan tilbakeføres til nettoverdien» vedkommende brakt inn i ekteskapet. Følgelig vil en ektefelle som krever skjevdeling av en leilighet beheftet med 500.000 i gjeld ved ekteskapsinngåelsen, hvor leiligheten stiger fra 1 million til 2 millioner fra ekteskapets inngåelse til ekteskapets opphør, kunne kreve skjevdelt 1 million siden leilighetens verdi fordoblet seg.
I tilfeller hvor formuesgjenstanden stiger i verdi og ble ikke ervervet ved pådragelse av passiva vil hele verdistigningen kunne skjevdeles. For eksempel vil en ektefelle som arver en hytte som steg fra 1 million til 2 millioner fra ekteskapets inngåelse til ekteskapets opphør, kunne kreve skjevdelt 2 millioner.
8.2.4 Verdistigning grunnet ektefellene sin innsats
Formuesgjenstanden kan øke i verdi som en følge av påkostninger. For eksempel kan ektefellene ha bygget en garasje på hytten som en av ektefellen eide ved ekteskapets inngåelse. Det kan tenkes at garasjen har ført til en verdiøkning på hytten.
I tilfeller hvor formuesgjenstanden har økt i verdi ved benyttelse av likedelingsmidler eller ektefellenes arbeidsinnsats, vil ikke verdiøkningen føres tilbake til skjevdelingsmidlene, jf. el. § 59. Dette synspunktet fremgår klart av forarbeidene, jf. NOU 1987:30 s.83 og Ot.prp.nr.28 (1990-1991), og lagt til grunn i rettspraksis, jf. Rt.2001 s.1434 og LG-2004-10078.
I tilfeller hvor påkostningen er finansiert ved med eierektefellens skjevdelingsmidler, vil verdiøkningen føres tilbake til skjevdelingsmidler. Dette innebærer at eierektefellen kan skjevdele hele verdiøkningen tilknyttet formuesgjenstanden. Hvis verdiøkningen på formuesgjenstanden var finansiert ved den andre ektefellenes skjevdelingsmidler, og påkostningen ikke var ment som en gave, burde ektefellen få skjevdelt verdiøkningen av påkostningen. Jacobsen skriver at hvis bidraget ikke er stort nok til å gi ektefellen eierandel i formuesgjenstanden burde bidraget gi grunnlag for et vederlagskrav mot eierektefellen, som kan kreves skjevdelt (Berg-Jacobsen, 2011, s.235). For videre lesning se Rt.1984 s.497 og Rt.2000 s. 1089.
Vedlikehold vil i utgangspunktet bare føre til at formuesgjenstanden sin verdi opprettholdes. Følgelig vil det ikke foreligge en verdistigning som skal likeledes. Imidlertid kan vedlikehold gi uttrykk for en reell verdiøkning som etter omstendighetene burde bli likedelt. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en av ektefelle arver en formuesgjenstand i dårlig stand. Det kan skilles mellom forholdene ved å se hen om det mest nærliggende er å kategorisere forholdet som en renovasjon eller et vedlikehold av formuesgjenstanden.
9. Avtale om unntak fra el. § 59 om skjevdeling
Det følger av el. § 44 at ektefellene ved ektepakt kan avtale at retten til skjevdeling ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Således blir ektefellene gitt en mulighet til å fraskrive seg retten til skjevdeling med en ektepakt. En slik avtale kan settes helt eller delvis ut av kraft, dersom den virker urimelig for en av partene, jf. el. § 46 annet ledd. Det bør videre bemerkes at ektefellene har avtalefrihet på skiftet, jf. el § 65.
10. Avsluttende bemerkninger
Skjevdeling er en av flere bestemmelser i ekteskapsloven som gir ektefellene en mulighet til å holde noe utenfor lovens normalordning om likedeling. Beregningen av skjevdelingskravet tilknyttet formuesgjenstanden vil trolig nok være det mest utfordrende tilknyttet bestemmelsen.
11. Kilder
Berg-Jacobsen. S. (2011). Beregning av skjevdelingskrav. Tidsskrift for familierett,
arverett og barnevernrettslige spørsmål, 9 (3).
Lødrup.P & Sverdrup.T (2021) Familieretten (utg.9). Utgiver Peter Lødrup og Tone Sverdrup.
Sverdrup.T. (2013). Likheter og forskjeller mellom særeie og skjevdeling. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 11 (3). 219-234. https://doi.org/10.18261/ISSN0809-9553-2013-03-03