Skrevet av: Fabrice Bulonge Buhendwa
Juridisk metode handler om å argumentere og fremlegge juridisk teori med utgangspunkt og forankring i de juridiske rettskildene. Reglene som styrer den juridiske metoden springer ut fra langvarig og sedvanebaserte prinsipper om rettsanvendelse.
Denne artikkelen tar sikte på å gi veiledning i hvordan skrive teorioppgaver ved bruk av juridisk metode. Artikkelen er rettet mot jusstudenter på universitets- og høyskolenivå. Fremgangsmåten er kun ment veiledende, og skal ikke følges slavisk.
1. Fremgangsmåten ved skriving av teorioppgaver
Det viktigste ved skriving av teorioppgaver er å lese oppgaveteksten nøye. Mange tar dette for gitt og angriper derfor oppgaven før de har skjønt hva den etterspør. Oppgaven kan eksempelvis etterspørre en lovfortolkning, sammenligning eller vurdering/redegjørelse av et tema.
Et eksempel på det første kan være en oppgave om «Ekteskapslovens av 1991 (heretter el) § 59 første ledd». Her skal man fortolke lovbestemmelsen, redegjøre for hva den regulerer, hensynene bak den og dens sammenheng til andre regler.
En sammenligningsoppgave går ut på å trekke differanse- og likhetsbetraktninger mellom to regelsett. F.eks. sammenlign reglene om skjevdeling og om særeie. Slike oppgaver bør innledes med en fremstilling av hva de ulike bestemmelsene regulerer, deretter bør man fremstille likheter og ulikheter mellom disse.
Oppgaver som etterspør en redegjørelse/vurdering, bør inneholde en selvstendig fremstilling av emnet hvor man likevel må – så godt det lar seg gjøre – følge den alminnelige juridiske metoden.
Bruk av eksempler fra rettspraksis vil alltid, uansett oppgave, heve besvarelsens kvalitet, og dermed løfte karakteren.
2. Disposisjon
En god teorioppgave kjennetegnes av at den består av tre deler – innledning, hoveddel og avslutning.
En innledning bør inneholde en presentasjon av oppgavetekstens formulering, en rettslig plassering av emnet, de legislative hensynene bak emnet, eventuelle avgrensninger (som ofte kan tydeliggjøres ved å lese oppgaveteksten nøye) samt fremgangsmåten for den videre fremstillingen.
Oppgavens hoveddel skal ikke være et sammendrag av det gitte emnet, men en teoretisk fremstilling av emnet ved bruk av juridisk metode.
I avslutningen kan man eksempelvis knytte noen de lege ferenda-betraktninger om emnet, eventuelt runde opp et innledende spørsmål man har stilt i innledningen.
2.1 Innledningen I) Tolke oppgaveteksten Innledningsvis bør du presentere oppgavetekstens formulering og hvordan du tolker denne. Det vil si at ulike ord og uttrykk i oppgaveteksten bør forklares og defineres før man går videre. F.eks. kan oppgaven om «ektefellers råderett over eiendeler» innledes slik: «Ektefeller har i prinsippet en fri råderett over egne eiendeler, det vil si rett til å besitte og bruke eiendeler han/hun eier ved inngåelse av ekteskapet eller senere erverv, jf. El. § 31 første ledd». II) Rettslig plassering
Videre bør innledningen inneholde en rettslig plassering av emnet. Det innebærer at man plasserer det gitte emnet i en rettslig kontekst. Det vil si at om man eksempelvis får en oppgave om skjevdeling, så vil man rettslig sett plassere dette emnet som aktuelt ved ekteskapets opphør. Det er med andre ord først da det blir aktuelt eller realisert om man vil.
III) Legislative hensyn
En innledning bør videre alltid inneholde en fremstilling av de legislative hensynene bak emnet. Det vil si en redegjørelse av formålet med regelen og hvorfor regelen er slik den er. Dette er imidlertid ikke enkelt å skrive mye om, og det fornuftigste vil alltid være å nevne hvilke hensyn en regel er ment å ivareta.
IV) Avgrensninger og den videre fremgangsmåten
En god teorioppgave bør ha en presis og god avgrensning av oppgavens tema. Her skriver man kort om hva oppgaven avgrenses mot, f.eks. vil det i en oppgave om å gjøre rede for reglene om deling av formuen ved skilsmisse, være naturlig å avgrense mot reglene om oppgjør ved den ene ektefellens død.
Deretter bør man si noe kort om den videre fremgangsmåten for oppgaven. Eksempelvis; «Det vil foretas en fremstilling av […], deretter reglene om […] og avslutningsvis knyttes noen betraktninger til […]». Dette gjør oppgaven mer oversiktlig for en selv og leseren.
2.2 Hoveddel
I hoveddelen tar man for seg oppgavens hovedtema og eventuelle problemstillinger man har reist i innledningen. Husk at juss er redegjørelse av rettsreglene, og ikke faktum. Det innebærer at man ikke skal besvare oppgaven med utgangspunkt i det man selv mener er riktig, og at oppgaven ikke skal være en ren teoretisk fremstilling jf. det som er skrevet innledningsvis i denne teksten. Tvert imot handler regelanvendelse om å klargjøre hva som er gjeldende rett, og deretter anvende de lege lata på den aktuelle problemstillingen/oppgaven.
2.3 Avslutningen
Avslutningen er oppgavens siste del. Det er for øvrig vanskelig å skrive en god avslutning uten at det blir for omstendelig. Nøkkelen her er nok å besvare på oppgavens hovedproblemstilling og evt. knytte noen de lege ferenda-betraktninger til emnet.