Skrevet av: Erik Sandvaag
Innledning
Som jusstudent vil du ha et behov for å anvende rettspraksis i praktikumsoppgaver. Avgjørelser fra Høyesterett har stor rettslig rekkevidde i det norske rettssystemet, da dommerne som sitter i Norges høyeste domstol anses for å være blant de fremste juristene i landet, samt som hovedregel er den siste og avgjørende instansen jf. Grl. § 88.
Denne artikkelen sitt siktemål er å gi en introduksjon i hvordan å bruke rettspraksis i praktikumsbesvarelser. Ved god bruk av rettspraksis vil oppgaven ha et kvalitetsstempel og den juridiske argumentasjon være mer troverdig. Fra skribentens side poengteres det at den videre fremstillingen ikke er en mal, men eksemplifisering av hvordan rettspraksis kan benyttes.
Hvordan anvende rettspraksis i praktikum
Praktikumsoppgaver er ofte av erfaring, lagt opp slik at enkelte dommer passer bedre til det angitte faktum. I enkelte tilfeller er til og med praktikumsoppgaver basert på faktumet i en avgjørelse fra domstolene. Det vil derfor være forbilledlig om en klarer å finne den mest relevante rettspraksisen til den konkrete oppgaven.
Sensor er imidlertid på jakt etter om kandidatene har forstått jussen. Å gi en oppramsing av all rettspraksis du kan, vil være lite formålstjenlig i en praktikumsbesvarelse. For å sitere enkelte professorer/sensorer ved Høgskolen ved Lillehammer, er det ikke avgjørende om du kan ”Alle byene i Belgia”. Med dette menes at du ofte kan være tjent med å skrive enkelt, presist og kortfattede tekster. Å balansere teksten slik at den er presis, men allikevel informativ er noe av nøkkelen for å skrive god juss.
I praktikumsbesvarelser kan rettspraksis benyttes på forskjellige måter. En skiller hovedsakelig mellom hvor rettspraksis er det primære rettsgrunnlaget i form av en domstolsskapt lære og hvor rettspraksis benyttes til å fortolke lov. I det følgende vil denne sondringen illustreres ytterligere med eksemplifisering. Dette vil være hovedtema i artikkelen. Innledningsvis er det riktignok hensiktsmessig å illustrere henvisningsteknikk, samt tre-trinnsmetoden.
Hvordan henvise til dommer
Den første gangen en henviser til en dom i praktikum, er det hensiktsmessig med full henvisning. Dette gjøres slik: jfr. Rt.1975 s.220 (Husmordommen). Tilbakemeldinger fra sensorer tilsier at de setter pris på at kallenavnet til dommen er med på henvisningen, fordi dette letter deres lesing. En sensor som retter på flere fagområder, vil ha vanskelig for å huske alle Retstidende henvisningene i alle fag. En tommelfinger regel er dermed å sitere fullt ut første gang, hvis du bruker en dom ved flere anledninger i en oppgave er det tilstrekkelig med kallenavn ved senere henvisninger.
Tre-trinnsmetoden
Det finnes mange måter å bruke rettspraksis på i en praktikumbesvarelse. Riktignok er tilbakemeldingene fra sensorer/forelesere at dersom du skal få full uttelling på bruken av rettspraksis, må visse punkter være med. For pedagogiske grunner kaller vi dette for tre-trinnsmetoden. Ifølge denne metoden skal bruk av rettspraksis inneholde tre elementer. Det første en må gjøre er å beskrive faktum i saken kort. Videre må en trekke ut det konkret juridiske som en skal anvende i besvarelsen. Avslutningsvis bør en skrive hva som ble resultatet i saken.
For å illustrere så kan tre-trinnsmetoden følges slik:
Fag: Kontraktsrett 1
Tema: Re integra-regelen i avtl §39 1.pkt analogisk anvendt / dom Rt. 2012 s. 1904.
I Rt.2012 s.1904(Snarøya) trakk en kjøper tilbake sitt løfte om å kjøpe en leilighet 14 dager etter at tilbudet var gitt. Høyesterett kom til at vilkåret om at det må foreligge ”særlig grunde” var oppfylt.
I vurderingen la førstevoterende avgjørende vekt på at kjøper var psykisk syk, at hun ikke hadde økonomisk evne til å gjennomføre kjøpet og avslutningsvis at det bare var et halvt år siden hun hadde ervervet sin daværende bolig.
Resultatet i saken var at Høyesterett kom til at kjøperen var berettiget til å fragå avtalen i medhold av avtaleloven §39, analogisk anvendt.
Dersom lov er det primære rettsgrunnlaget
I praktikumsoppgaver hvor en lovbestemmelse er det primære rettsgrunnlaget, kan rettspraksis brukes som en tungtveiende tolkningsfaktor. Den norske lovgivningsteknikken preges av rettslige standarder, pragmatisme, tvetydige ord og begreper. I disse tilfellene bør rettsanvender benytte seg av flere rettskilder enn kun lovtekst. Rettslige standarder som ”urimelig”, ”vesentlig”, ”saklig begrunnet” og ”særlige grunde” bør tolkes i lys av flere rettskilder. Ved å bruke flere kilder enn kun en ordlydstolkning, kan en forstå betydningen av f.eks. utrykket ”urimelig” i juridisk forstand. Ren ordlydstolkning kan altså gi lite innhold til slike juridiske begreper. I denne sammenheng kan rettspraksis fungere som en veileder i hvordan disse begrepene skal forstås.
Dette kan illustreres med et eksempel fra arbeidsretten.
Fag: Arbeidsrett
Tema: Oppsigelse av arbeidstaker/ Hjemmel: Arbeidsmiljøloven §15-7:
1. Rettslig spørsmål
”Det rettslige spørsmålet er om oppsigelsen er ”saklig begrunnet” i ”arbeidstakers forhold”, jfr. aml §15-7
2. Tolkning av ”saklig begrunnet”
Ordlyden av ”saklig begrunnet” tilsier at det ikke kan tas usaklige eller utenforliggende hensyn. Av forarbeidene fremgår det at saklighetskravet skal følge den samfunnsmessige utviklingen, jfr. Ot.prp.nr.41 (1975-1976) s.72. I Rt.2009 s.685 (Webredaktør-dommen) som omhandlet en oppsigelse av en ansatt i en kommune, fastslo Høyesterett at terskelen for å si opp en arbeidstaker er høy. Førstevoterende formulerte videre at hovedspørsmålet er om det etter en samlet avveining av begge parters behov, anses rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør”.
Konkret ser en her at Webredaktør-dommen benyttes til å gi lovteksten mer innhold. Det foretas med andre ord en utbrodering/utfylling av lovteksten. Av dommen fremgår det at terskelen for å si opp en arbeidstaker er høy. Videre at om oppsigelsen er saklig beror på en helhetsvurdering av en rekke faktorer. Eksempelet viser hvordan rettspraksis fungerer som ett hjelpemiddel for å tolke lovtekst.
Dersom rettspraksis er det primære rettsgrunnlaget:
I oppgaver hvor rettspraksis er det primære rettsgrunnlaget i form av en domstolsskapt lære, benyttes dommer med mer tyngde. Rettspraksis kan i slike oppgaver fungere som den eneste rettskilden. En vil i slike rettsspørsmål utlede de rettslige vilkår fra rettspraksis. Videre vil en redegjøre for vilkårene, ved hjelp av rettspraksis. Avslutningsvis vil en subsumere opp mot det konkrete faktum, og i den sammenheng relatere faktum opp mot rettspraksis. Dette kan ved første øyekast virke teoretisk. Av den grunn illustreres det overnevnte med ett eksempel.
Fag: Erstatningsrett
Tema: Ulovfestet objektivt ansvar, behandling av det ulovfestede vilkåret” typisk”:
1. Rettslig spørsmål
“ Det neste spørsmålet er om risikoen er ”typisk”.
2. Redegjørelse av vilkåret
Risikoen må være typisk for virksomheten eller innretningen. I Rt.2003 s.1546 (Lund-dommen) vurderte Høyesterett vilkåret om at risikoen må være typisk. Førstevoterende uttalte at det er typisk at røyking medfører helseskader og at det heller ikke var upåregnelig for skadevolderen (tobakkprodusenten) at en del røykere før eller senere kunne bli påført helseskade.
Subsumsjon
I vår sak må det anses som typisk at det vil forekomme personskader ved fall fra dårlig vedlikeholdte sykler. I tråd med Lund-dommen kan det heller ikke anses som upåregnelig for treningssenteret at personskader kunne forekomme. Bedriften hadde allerede opplevd en lignende hendelse før, selv om den hendelsen ikke medførte noen personskader. Det må dermed kunne sies at treningssenteret burde ha vært forberedt på en slik hendelse.
Konklusjon
Vilkåret om at risikoen må være ”typisk” er således oppfylt.