Høgskoleforelesernes tips til nye jusstudenter

Til alle nye studenter – hjertelig velkommen til jussen på Lillehammer! Nå har dere forhåpentligvis blitt litt kjent med deres nye medstudenter, og må snart ta fatt på studeringen. I den anledning har flere av våre forelesere, som dere vil møte før eller siden, bidratt med noen tips til dere som erfaringsmessig er hva nye jusstudenter ofte er usikre på, misforstår eller synes er vanskelig.


På vegne av Obiter Dictum, ønskes nye studenter lykke til med et krevende, men spennende og givende studium!


Hilsen,

Redaksjonen Obiter Dictum 2022/2023.

 

Marion Holthe Hirst

Foto: Gyldendal, 2022


Marion H. Hirst er dosent ved Institutt for rettsvitenskap. Hun har vært ansatt her i ca. 14 år, og har før dette en lang fartstid som advokat i blant annet NHO. Hirst har ansvar for emnene arve- og familierett (emnet Privatrett I etter ny studieplan) og arbeidsrett.


Hei! Jeg er studieprogramansvarlig (SPA) på rettsvitenskap og jeg har blitt bedt av Obiter Dictum om å gi noen gode råd til dere som nye jusstudenter. Først av alt vil jeg ønske dere velkommen på studiet vårt, og gratulere dere med et godt valg av studiested. Lillehammer var kanskje ikke førstevalget for alle, men jeg håper og tror at vi etter hvert skal klare å overbevise dere om at det var et bra valg og at Lillehammer er et godt sted å studere juss! Her på Lillehammer har vi et flott studiested med et godt miljø, og som ny student her har du også et ansvar for at dette fortsetter. Dere er også det første kullet som starter opp etter ny studiemodell. Det har ikke vært gjort vesentlige endringer i studieplanen siden oppstarten av studiet i 2007, men våren 2021 startet fagmiljøet arbeidet med en revisjon av studieplanen Den nye studieplanen inneholder i det store og hele de samme juridiske fagene som vår tidligere studieplan, men med tillegg av noen nye valgemner og med muligheter for utveksling. Det er likevel gjort en god del endringer, og de største endringene består i sammenslåing av emner og flytting av emner fra et semester til et annet. Den nye studieordningen legger også opp til å redusere antall eksamener til som hovedregel en eksamen hvert semester. Slik vi ser det vil færre eksamener ha åpenbare fordeler. For det første vil det føre til mer arbeidsro for dere som studenter, dere slipper å være i konstant «eksamensmodus». Det faktum at hvert emne går over et helt semester før det avvikles eksamen vil også gi dere større muligheter for faglig modning, fordypning og forståelse. Hvilke råd skal man så gi til dere som er nye studenter? For det første tenker jeg at det er viktig å utvikle en god studieteknikk, slik at jobbingen med stoffet blir så effektiv som mulig. På juss-studiet er det, som dere sikkert allerede vet, en god del stoff som skal leses, forstås og anvendes. Det blir derfor ekstra viktig at studieteknikken er på plass! Hva som er en god studieteknikk vil selvfølgelig variere fra person til person – noen lærer best av å lese, andre lærer av å skrive og atter andre lærer best av å lytte. Her blir det viktig å finne den teknikken som fungerer for den enkelte, og ikke å bli stresset av at andre gjør ting på en annen måte. Uansett hvilken teknikk dere velger vil dere nok merke at jussen er et studium som krever mye innsats, jevnt og trutt, og ikke som skippertak rett før eksamen. Det andre rådet jeg tenker å gi dere er at dere til enhver tid bør holde oversikt over hvor dere er i stoffet. Det er også viktig å lære seg de store linjene før man fyller på med detaljer. En slik oversikt kan man for eksempel skaffe seg ved å ha innholdsfortegnelsen i læreboka ved siden av seg når man leser. Det tredje og kanskje det viktigste rådet jeg har lyst til å gi dere som nye studenter er at dere er «rause» med hverandre. Med det mener jeg at dere er rause med å dele kunnskap med medstudenter, både i og utenfor klasserommet. Vi har tidvis sett noen tendenser til at studenter er redde for å dele kunnskap, redde for å stille spørsmål i plenum osv., og dette er en meget uheldig utvikling som vi ønsker å gjøre det vi kan for å stoppe. Her kan hver og en av dere bidra! Dere har nå alle muligheter til å skape et godt miljø i klassen, et miljø med åpne diskusjoner og velvilje til å dele kunnskap med andre. Ikke bare vil en slik holdning skape et bedre miljø i klassen spesielt og på jussen generelt, det vil også komme hver enkelt av dere til gode i form av enda dypere forståelse for faget. Som jeg pleier å si: learning by teaching er dypt undervurdert som pedagogisk virkemiddel. Lykke til på studiet alle sammen Hilsen Marion Hirst
 

Vidar Brobakken

Foto: Høgskolen i Innlandet (2022) / inn.no


Vidar Brobakken er høgskolelektor ved Institutt for rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Brobakken har over 30 års erfaring som jurist og advokat, hvorav 25 år stammer fra egen advokatvirksomhet. Nå jobber han som foreleser på høgskolen i emnene forvaltningsrett I og forvaltningsrett II (emnet Forvaltningsrett etter ny studieplan).


Velkommen – her er 9 råd og tips Det er med stor glede vi kan gratulere deg som student ved bachelorstudiet i rettsvitenskap her på Høgskolen i Innlandet. Vi gleder oss til å møte deg, og ser frem til å jobbe sammen med deg. Obiter Dictum har spurt om jeg kan gi noen råd og tips til deg før du starter opp studiene. Rådene er basert på min egen studietid og et langt yrkesliv. Jeg håper dette kan være til nytte for deg, i det som skal være en morsom og lærerik del av livet ditt. 1. Planlegg studiene dine Det er noe annet å studere på en høyskole enn å gå på videregående skole. Et studium på høgskolenivå krever større selvstendighet, og du vil ha et større ansvar for egen læring og fremdrift. Du må selv sørge for å være forberedt til eksamen når den tid kommer. Legger du en plan for studiet, vil du øke sjansene for å ha en god og jevn fremdrift i studiet. Du trenger ingen stor og detaljert plan. En enkel plan er bedre enn ingen plan. Bruk litt tid i begynnelsen av semesteret på å planlegg fremdriften i faget frem mot eksamen. Deretter bør du hver uke lage en liten plan for kommende uke. Samtidig evaluerer du hvordan du ligger an i forhold til planen du har. 2. Unngå å ta opp igjen eksamen Kom godt i gang tidlig i studiet så slipper du å ta opp igjen eksamen. Det å ta opp igjen en eksamen kan fort bli en ond sirkel. Hvis du tar opp igjen en eksamen, blir du forstyrret og får mindre tid til det neste faget du tar. Som følge av det, får du kanskje et dårligere resultat på den neste eksamenen. Da kan dette bli en evig kamp med dårlig studiestruktur og lite tid. Må du ta opp en eksamen, så må du selvsagt det. Men da blir det enda viktigere å legge en plan for hvordan du skal disponere tiden din. 3. Forstå den virkelighet som jussen er en del av Det er vanskelig å forstå juridiske regler hvis du ikke forstår den virkelighet som reglene virker i. Hvis du ikke vet hva et forvaltningsorgan er, hvordan skal du da kunne forstå de reglene som gjelder for forvaltningen i Norge? Følg derfor med i aviser, nyheter eller les deg opp på virkeligheten i det faget du tar. Da ser du lettere sammenhengene, og du får en enklere vei til målet. 4. Juridisk metode For de som studerer juss, er juridisk metode (rettskildelære) det samme som verktøyskrinet er for en håndverker. Du bruker juridisk metode som et verktøy for å løse og besvare juridiske spørsmål. Du må kunne redegjøre for hvordan og hvorfor du kommer frem til en løsning på et juridisk spørsmål. Da bruker du den juridiske metode for finne argumenter for løsningen på spørsmålet. Du bør derfor i hele studiet ha læreboken i juridisk metode tilgjengelig, og bruke den aktivt. 5. Finn de læringsmetoder som virker best for deg Bare du er deg, og bare du vet hvilke studieteknikker som fungerer for deg. Det organiserte studieopplegget er bare en del av studiet, og egenstudier vil være en viktig måte å lære på. Du må selv vurdere hva som gir deg best læringsutbytte. Du må jobbe jevnt og trutt hele tiden. Juss er et modningsfag, og skippertak egner seg dårlig. Det er enkelt å følge med på forelesninger (passiv læring) og det gir oversikt. Aktiv læring gir mer dybdeforståelse. Aktiv læring kan være oppgaveløsning, diskusjoner, skrivetrening og analyse av juridiske problemstillinger. Du bør derfor bruke mange aktive læringsformer. Den aller beste læringsformen er å lære bort noe til andre. Få med deg dine medstudenter og lær bort fag til hverandre. Det har stor effekt på læringen din. 6. Delta i studentaktiviteter og andre aktiviteter Bli med på studentaktiviteter, enten de har juss eller rekreasjon til formål. Du skal være her på Lillehammer i mange år. Prøv derfor å skaffe deg studentvenner så fort som mulig. Deltar du aktivt i studentaktiviteter, så vil du få en lettere studenthverdag. Det blir mindre skummelt å spørre og diskutere juridiske spørsmål med dine medstudenter. Du får også koblet av fra studiene med hyggelige sosiale aktiviteter, som trening, turer i naturen eller lignende. 7. Skaff deg alle pensumbøker og en helst en del flere bøker Den viktigste informasjonskilden til fagene er litteratur. Ikke spar penger på bøker, og ikke kjøp brukt faglitteratur. Du bør bruke bøkene aktivt, og notere og understreke slik du ønsker. Dette gir best læring, og du tar bøkene med deg videre i livet. Selv om det er et obligatorisk pensum i fagene, så bør du også lese annen aktuell litteratur. Lærebokforfatterne skriver på forskjellige måter. Det kan derfor lette tilegnelsen og forståelsen av faget å lese andre forfattere sine bøker eller artikler. Bøker koster litt, men det er en god investering. 8. Øv på eksamen Det er eksamen som måler dine prestasjoner. Øv derfor på å ta eksamen. Idrettsutøvere øver på konkurranser, nettopp fordi det er der deres prestasjoner måles. Eksamen har en tilmålt tid, og det er derfor viktig å trene på å besvare eksamen innen fastsatt tid. Det er mange tidligere eksamensoppgaver med sensorveiledninger tilgjengelig. Bruk disse både til å lære faget, men også til å øve på å ta eksamen. 9. Ha det morsomt Du har nå kommet inn på et populært studium, og du skal være på Lillehammer i flere år. Da bør du også sørge for at du får en flott og morsom studietid. Vi som er eldre vet at studietiden er noe av det morsomste i livet. Jeg håper derfor du gjør dette til en stor opplevelse for deg og dine medstudenter. Lykke til!

 

John Asland

Foto: UiO, (2022)


John Asland er professor ved Universitetet i Oslo og professor II ved Institutt for rettsvitenskap på Lillehammer. Asland har bred erfaring fra undervisning, både for advokater og ved universitetet. Asland underviser primært i emnet arverett ved Høgskolen i Innlandet, men deltar også i emnet erstatningsrett (emnet Privatrett I og Privatrett II etter ny studieplan).


Bruk kollokviegruppen. Man lærer mye av å samarbeide med andre: Alle har utbytte av å være del av en kollokviegruppe. Man lærer mye av å diskutere med andre. I kollokviegruppen tvinges man til å formulere sine juridiske resonnementer på en slik måte at de andre i gruppen kan henge med i resonnementet. Dette gir en god trening i juridisk argumentasjon. Kollokviegruppen er også en fin arena for å bli bedre kjent med andre studenter. Jeg synes også at det er viktig å delta så mye som mulig i både kursundervisning og forelesninger. Man mister mye både faglig og sosialt dersom man belager seg på å ta studiet fra sofaen hjemme. Når du skal lese en ny lærebok, er det lurt å starte med å lese gjennom innholdsfortegnelsen. Det kan gi et godt overblikk over faget. Det kan også være nyttig å lese gjennom litteraturlisten. Da får man en oversikt over hva som finnes av litteratur i emnet. Det kan være nyttig hvis det er noe man ønsker å fordype seg i senere. Mvh John

 

Thomas Rønning

Foto: LinkedIn (2022)

Thomas Rønning er ansatt som høgskolelektor ved Institutt for rettsvitenskap. Han har lang erfaring som jurist – som blant annet advokat med egen praksis, foreleser og sensor. Rønning er emneansvarlig for fagene kontraktsrett II og pengekravsrett (emnet Obligasjonsrett etter ny studieplan).


1. Fokus på læringskravene i faget: Du skal lære og forstå visse temaer innenfor faget. Ikke overfokuser på å lese et visst antall sider av læreboka hver dag, men fokuser på forståelse av temaene. Et helt sentralt element i utviklingen av forståelse er å jobbe masse med praktiske oppgaver, diskutere problemstillinger med medstudenter ol. Vær aktiv og nysgjerrig. 2. Fokus på primærrettskildene: Du må lære og se «forbi» læreboka, og se hvilke primærrettskilder lærebokforfatteren bygger på. Du må altså lese andre ting enn bare pensum, og vite hvor de rettslige argumentene egentlig stammer fra. Jobb masse med lovteksten, forarbeider og høyesterettspraksis. Når du leser læreboka bør du hele tiden «se etter» hva forfatteren bygger standpunktene sine på (tips: se på fotnotene i læreboka). 3. Fokus på å skrive god juss: Å bli en god jurist handler om å skrive og argumentere godt i henhold til jussens metodiske krav. Å bli flink i dette krever mye skrivetrening. Noen tror juss er et lesefag, men det er egentlig et skrivefag. Til eksamen blir du dessuten prøvd i hvor godt du kan skriftlig formulere din forståelse av læringskravene. 4. Fokus på juridisk metode: En god juridisk tekst følger et spesielt skrive- og argumentasjonsmønster der resonnementer og argumenter må understøttes av rettskilder. Å forstå og anvende dette er avgjørende for alle juridiske fag. God metode utvikles gjennom å forstå det teoretiske rettskildebildet, og gjennom masse skrivetrening hvor kildene brukes på en korrekt måte, jf. pkt. 3.

--


Forsidebilde hentet fra Høgskolen i Innlandet sine hjemmesider, 25.07.2022.

189 visninger0 kommentarer