Skrevet av: Sondre A. Aaserud
I løpet av jusstudiet vil du etter hvert bli nødt til å analysere en dom fra Høyesterett. Enten det er i en eksamenssituasjon i juridisk metode og rettskildelære, eller om det simpelthen er for å innarbeide en domssamling før eksamen. I det følgende skal det gis en oversikt over de viktigste elementene ved en domsanalyse med bruk av eksempler. Det gjøres videre oppmerksom på at terminologibruken kan variere mellom teoretikere, og at denne teksten i all hovedsak bruker Erik M. Boes terminologi og Torstein Eckhoffs rettskildelære.
1. Finn ut hva du skal gjøre med dommen
Det første du bør gjøre før du skal analysere en dom er etter mitt syn å avgjøre hvilket formål du har med analysen. Hva er det du ønsker å finne ut av? Dette vil naturlig nok bero på hvilken anledning du skal analysere dommen for. Dersom du forbereder deg til en eksamen, og skal innarbeide en domssamling, skal du selvfølgelig analysere og markere slik at du selv får igjen for det på eksamensdagen. Denne analysen skal jo ikke sensureres av andre enn deg (og eksamensvaktene). Bruk derfor den teknikken som måtte passe deg best, men lag et godt system som hjelper deg på eksamen. Finn ut hva dommen handler om, hva spørsmålet/spørsmålene er, hvordan Høyesterett tolker og anvender, hva resultatet ble, hvor terskelen ligger, hvilken overføringsverdi saken har til en eksamensoppgave osv. Dette er imidlertid ikke den type domsanalyse som er sentralt for denne artikkelen, og fra dette punkt vil domsanalyse som eksamensoppgave være fokus.
Når du så får domsanalyse som oppgave på eksamen, er det som alltid tolkning av oppgaveteksten som blir utgangspunktet ditt. Hva er det oppgaven spør om? Er det noe spesielt du er bedt om å analysere? Skal noe sammenlignes? Finn ut hva oppgaven spør om, slik at du kan lese dommen med dette i bakhodet. Dersom oppgaveteksten skulle volde tvil, er det desto viktigere at du tolker oppgaven og legger til grunn allerede innledningsvis hvordan du forstår oppgaven. Det vanlige er vel imidlertid at man blir bedt om å analysere Høyesteretts rettskildebruk i lys av den norske rettskildelæren, hvor særlig brudd på rettskildeprinsipper kan være gjenstand for legitim kritikk.
2. Innledningen
Oppgaven kan for eksempel være å belyse og vurdere hvordan og hvorfor Høyesterett har resonnert slik det fremgår av dommen. Allerede innledningsvis kan det være hensiktsmessig med en kort og oversiktlig redegjørelse av sakens faktum, og hvilke rettslige problemstillinger saken reiste. Videre skal som nevnt din tolkning av oppgaveteksten fremgå av innledningen, og eventuelle presiseringer som setter rammene for din videre fremstilling.
3. Hoveddel
Det er her selve analysen starter. Her skal du som vanlig besvare det du innledningsvis har gitt sensor inntrykk av at skal besvares. Det burde vel tas stilling til hvordan Høyesterett har resonnert før du vurderer hvorfor. Når du så skal ta stilling til hvordan det er resonnert, blir det avgjørende å belyse de relevante rettskildefaktorene, hvilke slutninger som er trukket fra disse og hvilken vekt de er tillagt. Dette er en måte for å beskrive Høyesteretts tolkningsprosess – fra en mengde utolkede rettskildefaktorer til en ferdigtolket rettsregel som kan være gjenstand for subsumsjon.
3.1 Relevans
Spørsmålet er her hvilke rettskildefaktorer som er legitime i en juridisk drøftelse. Det er sjelden dette spørsmålet er særlig tvilsomt, ettersom alle de syv rettskildefaktorene i Eckhoffs rettskildelære må anses legitime å basere en juridisk drøftelse på. Tvilen kan imidlertid oppstå ved relevansen av reelle hensyn som kan gi inntrykk av for eksempel å være rent politisk motivert. Dette er ikke et relevant hensyn, og kan således ikke anses for å være en relevant og legitim rettskildefaktor. Et annet eksempel er at man i Norge ikke kan straffes etter religiøse tekster og tilhørende straffebud – nettopp fordi dette ikke er en relevant rettskildefaktor. Det skal uansett nevnes at rettskildefaktorens relevans ikke har noe å si for hva slags vekt som tillegges til slutt.
3.2 Slutning
Etter de relevante rettskildefaktorene er fastlagt, står tolkningen av disse for tur. Her skal hver rettskildefaktor tolkes for seg selv, slik at man kan trekke slutninger fra disse (tolkning i snever forstand). Utgangspunktet for dette er en naturlig språklig forståelse av rettskildefaktorene. Dette gjelder så langt det ikke er tale om for eksempel et faglig begrep, eller et begrep som hadde et annet innhold da lovteksten ble skrevet. Da må denne forståelsen legges til grunn. Men dersom en lovtekst gir vage eller tvetydige føringer, vil det være helt nødvendig å tolke bort denne tvilen som måtte foreligge. Dersom det for eksempel følger av en lovtekst at det av sikkerhetsmessige årsaker ikke er lov til å klatre opp «fjell», oppstår spørsmålet om hvilken høyde som kreves for at noe skal anses for å være et «fjell».
Det grunnleggende utgangspunktet er således en naturlig språklig forståelse, altså hvordan teksten forstås basert på alminnelig norsk språk. Dommen inntatt i Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehauk) kan tjene som eksempel her. Saken gjaldt en hønsehauk som angrep en småbrukers høner. Småbrukeren skjønt hauken for å redde en av hønene sine, og spørsmålet for Høyesterett var om dette tilfellet kunne anses for å være innenfor bestemmelsen i viltloven § 11 (2) om nødverge. Det fremgikk av bestemmelsen at «På samme måte kan eieren (…) felle vilt under direkte angrep på bufe eller tamrein.» Høyesterett tok utgangspunkt i lovteksten, og avgjørende var om høner kunne omfattes av ordlyden i «bufe». Med hjelp i flere ordbøker og en naturlig språklig forståelse, kom Høyesterett her til at høner ikke kunne innfortolkes i «bufe». Dette var for øvrig ikke avgjørende for resultatet.
Videre skal det nevnes at lovteksten også må leses og tolkes ut ifra sin gitte kontekst. Lovtekstens ord og uttrykk kan isolert sett være uklare eller ikke gi noen mening overhodet. Disse må således leses sammen med hele setningen, hvilket rettsområde man befinner seg på, hvilken del av rettsområdet man befinner seg på og så videre. Et eksempel kan være at ordet «bane» antakelig må forstås ulikt i en lovtekst om jernbane kontra en lovtekst om satellittbane.
Endelig er det viktig å alltid ha i bakhodet at det må være grunnlag for å trekke den slutningen som trekkes. Dersom slutningen er helt uforenlig med en naturlig språklig forståelse, kan denne ikke forsvares og det må anses for å være et brudd med slutningsprinsippet. Et noe basalt, men forhåpentligvis illustrerende, eksempel kan være dersom det fremgår av en lovtekst at man må være 18 år for å stemme ved stortingsvalg, kan ikke en 16 år gammel person gis stemmerett. Lovteksten gir ikke grunnlag for å trekke en slik slutning. Dette henger sammen med maktfordelingsprinsippet, da domstolene må respektere Stortinget som den lovgivende makt.
3.3 Vekt
Når det så er trukket slutninger fra alle de relevante rettskildefaktorene, må disse slutningene tillegges vekt og veies opp mot hverandre, for å få den endelig ferdigtolkede rettsregelen. Desto mer rettskildebildet er sprikende, jo mer avgjørende blir prosessen. Et utgangspunkt her vil vel være Eckhoffs liste over rettskildefaktorer, men resultatet vil i bunn og grunn bero på slutningene som er trukket på forhånd.
Men i denne prosessen kan ikke lovtekstens vekt avgjøres kun basert på lovteksten alene. Alle slutningene må her ses i sammenheng, og de kan bidra til å belyse hverandre med uselvstendig relevans (tolkning i vid forstand). Et eksempel er dersom en lovtekst er tvetydig, men ikke avskjærer muligheten for å omfatte det som er tilfellet i saken. Hvis forarbeidene og rettspraksis i et slikt tilfelle presiserer lovteksten, slik at man enten faller innenfor eller utenfor, er de to sistnevnte brukt med uselvstendig relevans for å presisere lovteksten som brukes med selvstendig relevans. Et annet eksempel er dersom lovteksten er klar og forarbeidene gir klart uttrykk det motsatte, så vil begge disse rettskildefaktorene ha selvstendig relevans. Spørsmålet blir da hvilke andre slutninger som med uselvstendig relevans taler for det ene eller det andre. Etter dette er avgjort, har de to selvstendig relevante slutningene blitt tillagt vekt og det er naturlig å havne på enten det ene eller det andre tolkningsresultatet.
3.4 Litt om tolkningsresultater
Etter slutningene er vektet mot hverandre, står man igjen med en ferdigtolket rettsregel – altså et tolkningsresultat. Det er ulik begrepsbruk på tolkningsresultatene, men her brukes følgende begreper; å ta loven på ordet, innskrenkende tolkning, utvidende tolkning, analogisk tolkning og antitetisk tolkning.
3.4.1 Å ta loven på ordet og antitetisk tolkning
Dersom den naturlig språklige forståelsen av lovteksten er resultatet etter vektingen, vil tolkningsresultatet være at loven er tatt på ordet. Dette vil kanskje være mest treffende ved klare lovtekster, men en presisjon av lovteksten vil også kunne gi dette tolkningsresultatet. Det avgjørende er at tolkningsresultatet ikke fraviker den slutningen som ble trukket fra lovteksten.
Antitetisk tolkning er et tolkningsresultat som henger nært sammen med å ta loven på ordet. Alt som faller utenfor når loven tas på ordet, er utenfor det lovteksten regulerer. Tolkningsresultat vil da bli antitetisk når et tilfelle faller utenfor den naturlig språklige forståelsen av lovteksten. Et eksempel er dersom det følger av lovteksten at alkohol ikke kan selges til personer under 18 år. Et antitetisk tolkningsresultat hertil vil være å anse det lovlig å selge alkohol til personer over 18 år.
Et eksempel fra rettspraksis er inntatt i Rt. 1952 s. 989 (Telefonsjikane). Saken gjaldt en person som over lengre tid hadde sjikanert et ektepar over telefon. Spørsmålet i saken var om sjikanen var straffbar etter dagjeldende straffelov § 350, som vernet «den almindelige Fred» og «Omgivelsernes Nattero». Høyesterett kom til at tilfellet ikke kunne innfortolkes i bestemmelsens ordlyd, og at saken dermed falt utenfor bestemmelsens anvendelsesområde.
3.4.2 Innskrenkende tolkning
Dette tolkningsresultatet oppstår når rettsregelen omfatter mindre enn den naturlig språklige forståelse av lovteksten skulle tilsi. Som et språklig bilde kan man si at noe av det lovteksten dekker etter en naturlig språklig forståelse skjæres bort, dersom andre rettskildefaktorer åpnet for dette i tolkningsprosessen. Det kan her bli en litt uklar grense til presiserende tolkning. Dersom et tilfelle ikke er omfattet av rettsregelen, men av slutningen som er trukket fra lovteksten, vil mest sannsynlig tolkningsresultatet bli betegnet som innskrenkende. Men andre vil kanskje hevde at tilfellet ikke er omfattet av ordlyden etter en presiserende tolkning av lovteksten. Konklusjonen vil her bli den samme for begge rettsanvendere, og det er her et spørsmål om begrepsbruk. Dersom et slikt grensetilfelle skulle oppstå, er det viktig å klargjøre overfor sensor hvorfor du mener tolkningsresultatet er det ene eller det andre.
3.4.3 Utvidende og analogisk tolkning
Dersom tolkningsresultatet gjør at rettsregelen får et større anvendelsesområde enn lovteksten først skulle tilsi vil det være tale om utvidende tolkning. Et eksempel er dommen inntatt i Rt. 1973 s. 433 (Passbåt). Saken gjaldt en person som kjørte båt med promille. Båten var en 17-fots passbåt, og spørsmålet var blant annet om passbåten kunne anses for å være et «skip» slik at personen kunne straffes etter den gjeldende straffeloven § 422. Høyesterett så ikke ut til å foreta noen tolkning av lovteksten i snever forstand, men etter en bredere vurdering av formålsbetraktninger mv. ble resultatet at personen ble straffet. Dette innebærer et klart eksempel på et tolkningsresultat som var utvidende. Dommen er for øvrig kritisert av mange, blant annet begrunnet i legalitetsprinsippet og da særlig hva gjelder straffbare handlinger.
Et analogisk tolkningsresultat er nært beslektet med et utvidende tolkningsresultat, men her går man mye videre ved å omfatte tilfeller som ligger enda lengre unna lovtekstens ordlyd. Hensynet synes å være et likhetsprinsipp om at like tilfeller burde behandles likt. Dersom en bestemmelse lyder «Katt forbudt», vil en tolkning som innebærer at øvrige husdyr som hund omfattes resultere i et analogisk tolkningsresultat.
4. Avslutning – hvordan bruke dette på eksamen?
I det overnevnte er det forsøkt å gi en fremstilling av hvordan en dom eller en juridisk drøftelse er bygget opp teoretisk. Disse verktøyene brukes for å analysere hvordan Høyesterett resonnerer i en avgjørelse. Dersom du klarer å klarlegge dette i den gitte dommen, og deretter tolke og beskrive hvorfor Høyesterett resonnerte nettopp slik, så er du etter mitt syn kommet et langt stykke på vei. Når du vurderer Høyesteretts metode og rettskildebruk, må du hele tiden prøve å beskrive hvorfor det som gjøres blir gjort. Hvordan tolkes rettskildefaktorene, hvilken vekt blir tillagt, og hvilken betydning hadde dette for resultatet. Det skal avslutningsvis nevnes at det overnevnte ikke bør følges slavisk som en mal, da dette fort kan lede til en for teoretisk analyse med momenter uten direkte relevans. Forsøk heller å forklare hva Høyesterett gjør, hvordan den gjør det og hvorfor den gjør det, enn å sette opp en slags oppramsende punktliste av hele dommen. Når du så analyserer, er det også rom for legitim og grunngitt kritikk av dommen. Det kan være skummelt å kritisere en dom fra Høyesterett, men dersom denne er saklig grunngitt i rettskildelæren vil den være berettiget og antakelig resultere i et stort pluss fra sensor. Lykke til med analyseringen!