Intervju med høyesterettsdommer Espen Bergh

Intervju innhentet av: Anne Li Aaserud

Foto: Sturlason / Høyesterett

Navn: Espen Bergh

Yrke: Høyesterettsdommer

Hvilke tips vil du gi dagens studenter om veien fram mot en fremtidig stilling som dommer, og særlig i Høyesterett? -Hva gjorde du/ jobbet du med før du ble høyesterettsdommer?

– Jeg tror ikke det er lurt for noen å bestemme seg for en yrkesvei allerede som student. Man må ta de mulighetene som kommer. Dommer kan man uansett ikke bli før etter ganske mange år i yrkeslivet. For min del hadde jeg jobbet i Justisdepartementet, som dommerfullmektig og som advokat før jeg ble dommer i lagmannsretten i 2005. Dommer i Høyesterett ble jeg i 2016.

Hvordan ser en vanlig hverdag ut, og hvordan er arbeidsmengden til en Høyesterettsdommer?

– Vi sitter vanligvis i retten to til tre dager i løpet av en uke. Den øvrige tiden går med til forberedelser før saken, gjennomgang etter saken, diskusjoner mellom dommerne og selvsagt til å skrive dom. I hver sak er det én av totalt fem dommer som får jobben med å være førstvoterende, dvs. å skrive dommen. I tillegg sitter vi i løpet av et år to til tre perioder, hver på fem uker, i ankeutvalget. Da er jobben å behandle saker skriftlig på kontoret.

Hvordan avgjøres og voteres en sak? – selve prosessen

– Vi har alltid har en grundig diskusjon mellom dommerne i saken, kalt rådslagning, før førstvoterende begynner å skrive dommen. Det er blir også satt av tid mellom rettsmøtet og rådslagningen for at den enkelte skal kunne forberede seg. Dette er en ganske stor forskjell fra tingretten og lagmannsretten, der domsskrivingen ofte starter ganske raskt etter rettsmøtet.

Hvilken dom husker du best/ synes du har vært mest spennende, og hvorfor?

– Det må nok være plenumssaken i 2018 om rettigheter til grunnen i Nesseby kommune Finnmark (HR-2018-456-P). I en plenumssak deltar alle dommerne, så det er noe spesielt. Jeg var førstvoterende i den saken.

Når det kommer opp en sak for Høyesterett som omhandler et bestemt emne innenfor jussen som krever særlig kunnskap på det aktuelle området, hvordan foregår det?

– Utvelgelsen av dommere til den enkelte saken skjer etter en ren rotasjonsordning, hos oss er det ingen spesialisering. Er det tale om et spesialområde, blir det advokatenes oppgave å sette oss tilstrekkelig inn i dette. Vi skal være generalister.

Når dere skriver dommer, tenker dere på den juridiske metoden slik studenter lærer det? (Erik Boe)

– Svaret er absolutt ja. Vi bygger på alminnelig juridisk metode.

Er det noen rettskilder du synes er vanskeligere å bruke enn andre?

– Generelt byr bruk av internasjonale rettskilder på noen særlige utfordringer.

Hvilke utfordringer vil du si domstolene og særlig Høyesterett står overfor i dag?

– For tingrettene og lagmannsrettene er stor saksmengde og begrensede ressurser en stor utfordring. For Høyesterett er det litt annerledes – fordi vi uansett bare skal behandle et begrenset antall saker i sin fulle bredde, og selv foretar utvelgelsen. Utfordringen blir å foreta denne utvelgelsen og å behandle sakene på en slik måte at vi i størst mulig grad ivaretar vår oppgave – som er å stå for rettsutvikling og rettsavklaring.

Hva tenker du om yttergrensene til Høyesterett sin rolle som rettsutviklende og rettsavklarende? – Hvilken posisjon i maktfordelingen vil du si rettsapparatet (især Høyesterett) har i dag?

– Yttergrensene er det nokså selvsagte – vi skal finne fram til gjeldende rett, bygget på de anerkjente rettskildene. Rettsutvikling utover dette er lovgivers oppgave. Og det beskriver også mye av vår rolle når det gjelder maktfordelingen.

Hvordan forholder Høyesterett seg til de internasjonale domstolene? – Deres betydning, stilling mv.

– Avgjørelser fra de internasjonale domstolene – i første rekke EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen), EFTA-domstolen og EU-domstolen – skal ha og får stor betydning i mange saker. Dette er en følge blant annet av menneskerettsloven fra 1999 og EØS-avtalen.

Hvilken/ hvilke rettsområde(r) mener du er særlig viktig i dag, og som studenter bør fokusere mer på?

– Den store utviklingen, og forskjellen, fra jeg var student, er betydningen av internasjonale forhold og internasjonale rettskilder. Det gjør at det er viktig for en student i dag å legge vekt også på det internasjonale.