1.Innledende bemerkninger
1.1. Innledning
Juridiske begreper reflekterer essensen av de juridiske tradisjonene de stammer fra, og gir innsikt i de kulturelle, historiske og prosessuelle nyansene til hvert system. Å forstå disse begrepene er avgjørende ettersom det bygger en bro mellom språklige og konseptuelle gap mellom forskjellige jurisdiksjoner.
Denne artikkelen tar sikte på å belyse nøkkelterminologien som er relevant for emnet Legal History and Comparative Law. Gjennom denne tilnærmingen søker oppgaven å forbedre forståelsen av juridisk terminologi, fremme klarhet i komparative juridiske studier og gi en verdifull ressurs for studenter som navigerer i kompleksiteten til forskjellige rettssystemer.
1.2. Artikkelens formål og avgrensning
For å gi en omfattende og strukturert oversikt begynner artikkelen med en utforskning av vanlige juridiske termer som overskrider nasjonale grenser. (pkt. 2) Disse begrepene representerer grunnleggende konsepter og prinsipper som deles på tvers av flere rettssystemer, og danner et universelt rammeverk for komparativ analyse. Deretter går artikkelen inn i terminologien som er unik for spesifikke rettstradisjoner (pkt. 3) Fokuset vil være på fem jurisdiksjoner – England (pkt. 3.1), Norge (pkt. 3.2), Tyskland (pkt. 3.3), Frankrike (pkt. 3.4) og USA (pkt. 3.5). Samtlige termer er opplistet i alfabetisk rekkefølge.
2. Overordnede begreper
2.1 Codification
Sikter til konsolideringsprosessen av en eksisterende rettsakt og alle tilhørende justeringer. Dette resulterer i en ny, oppdatert rettsakt som erstatter den gamle ved at den går gjennom en ny lovgivningsprosess.
I tilfeller det er snakk om kodifisering av folkerettslig sedvane foreligger det ikke en allerede eksisterende rettsakt. Her innebærer kodifiseringen å etablere en formell lov ut fra en praksis eller norm som har eksistert og utviklet seg gjennom tid.
2.2 External Legal Culture
Ekstern juridisk kultur refererer til aspektene ved juridisk kultur som hovedsakelig er formet av ikke-juridiske faktorer og påvirkninger, som politikk, økonomi eller fremskritt innen kommunikasjonsteori. Det omfatter hele samfunnet og deres forventninger til rettssystemet.[1]
2.3 Internal Legal Culture
Intern juridisk kultur refererer til ideene, forventningene og de institusjonelle praksisene som former opplevelsene og atferden til de som regelmessig er involvert i rettssystemet, det være seg juridiske aktører, som advokater, lovgivere og domstoler.[2]
2.4 Legal culture
Refererer til felles ideer og forventninger om lov i et samfunn, slik det kommer til uttrykk gjennom praksis og institusjoner. Det hjelper oss å forstå hvordan jus fungerer i samfunnet og samhandler med kulturelle normer. I hovedsak reflekterer juridisk kultur hvordan et samfunn institusjonaliserer loven og dens rolle i å forme og bli formet av samfunnsverdier. [3]
2.5 Legal Cultural Model
En analytisk modell hvor rettskulturen inndeles først og fremst i en institusjonell og en intellektuell struktur. Fokuset ligger på elementene konfliktløsning; normproduksjon; rettferdighetsideal; juridisk metode; profesjonalisering; og internasjonalisering. I sum utgjør disse strukturene og strukturelle elementene den juridiske kulturmodellen. [4]
2.6 Legal family
Ideen bak juridiske familier er at mangfoldet av rettssystemer over hele verden ikke er vilkårlig. Land kan grupperes basert på felles trekk i deres juridiske tradisjoner, tilnærminger til juridisk resonnement samt etablerte lover. [5]
2.7 Macro comparison
Denne sammenligningen ser på de bredere strukturene til juridiske systemer. Tilnærmingen utforsker de karakteristiske juridiske prosedyrene, tankegangen bak juridisk praksis og den overordnede juridiske kulturen i forskjellige jurisdiksjoner. Den er opptatt av å studere hele rettssystemer som en helhet fremfor individuelle juridiske institusjoner eller spesifikke juridiske spørsmål.[6]
2.8 Micro comparison
Denne sammenligningen fokuserer på spesifikke juridiske institusjoner eller problemer innenfor ulike rettssystemer. Tilnærmingen undersøker spesielle aspekter ved lov. Den er opptatt av å analysere distinkte juridiske spørsmål eller anvendelse av spesifikke regler og hvordan de fungerer i praksis på tvers av ulike jurisdiksjoner. [7]
2.9 The Legal Sea
Et verktøy som benyttes til å analysere juridisk kultur gjennom tre nivåer. Overflatenivået viser til konkrete, tidsbestemte rettslige handlinger, som for eksempel høyesterettsdommer. Mellomnivået fokuserer på mer varige juridiske aspekter, slik som presendensprinsippet. Det nederste nivået involverer grunnleggende ideer om rettskildene, som sjelden endres.[8]
3. Landsspesifikke begreper
3.1. England
3.1.1 Bail
En juridisk ordning der en person som er arrestert og siktet for en forbrytelse, midlertidig løslates fra varetekt mot en garanti for at de vil møte opp i retten på et senere tidspunkt. [9]
3.1.2 Barrister
En spesialisert advokat som innehar retten til å prosedere for de høyere instansene, som High Court, Court og appeal og Supreme Court. Disse advokatene har gjennomført en «bar examination». [10]
3.1.3 Crown Prosecution Service
England og Wales sin påtalemyndighet som prosederer straffesaker for retten. Det er påtalemyndigheten som avgjør hvilke saker som skal bringes inn for retten. [11]
3.1.4 Clerk
En person som assisterer domstoler, advokater eller dommere med administrative, juridiske eller tekniske oppgaver.[12]
3.1.5 Devolution
Refererer til en styreform som tilsikter desentralisering av makt. Det dreier seg om maktbalansen mellom parlamentet i London, som fungerer som maktsentrum for hele unionen, og de tre nasjonene Skottland, Wales og Nord-Irland. Det sentrale spørsmålet er hvor mye makt London skal beholde, og hvilke områder av myndighet som kan overføres til de nasjonale styringsorganene innenfor unionen.[13]
3.1. 6 Doctrine of Incorporation
Prinsippet om at folkerettslige regler blir en del av engelsk rett gjennom sedvane. Med dette menes det at domstolene kan anvende folkerettslige regler i saker som kommer for dem. [14]
3. 1.7 Equity
Equity betyr rettferdighet og ble utviklet som et eget rettsområde for å minimere rigiditeten som fremtrådte av common law-systemet. Det oppsto på grunn av det tradisjonelle Writ-systemet og generelle prosessuelle begrensninger for domstolene. [15]
3.1.8 Inherent Jurisdiction
En juridisk doktrine i common law-systemer som gir domstolene en underforstått og iboende myndighet til å regulere sine egne prosedyrer, beskytte sine prosesser og sørge for rettferdighet, selv i situasjoner der det ikke finnes spesifikke lover eller regler som gir denne myndigheten. [16]
3.1.9 Justices in Eyre
Kongelige dommere som ble utsendt fra kongens sentrale domstol i Westminster med den hensikt at de skulle tilse at lovene ble håndhevet hos de lokale domstolene i landet. En vital bidragsyter til sentraliseringen av rettssystemet i England. [17]
3.1.10 Justices of the Peace
Lokalt utnevnte dommere som hadde ansvar for å håndheve loven og for å avgjøre mindre alvorlige straffesaker og sivile tvister [18]
3.1.11 Lay magistrates
Frivillige fra lokalsamfunnet som ikke nødvendigvis behøver en juridisk bakgrunn, men har fått innføring i nødvendige ferdigheter som kreves for at oppgavene skal kunne utføres korrekt.[19]
3.1.12 Leapfrog appeals
En ankemetode hvor en anker direkte fra en lavere domstol til en høyere domstol, uten at saken er innom den mellomliggende ankedomstolen først.[20]
3.1.13 Litigation
Refererer til prosessen med å få en tvist til å bli tatt inn for en domstol slik at en offisiell avgjørelse kan foretas.[21]
3.1.14 Nisi Prius System
Et system som ble utviklet for å effektivisere og minimere kostnadene av rettsprosesser. Systemet kjennetegnes ved at bevisførsel og juryavgjørelser ble foretatt av sentrale domstoler, mens den juridiske tvisten ble avgjort i Westminster av de sentrale domstolene.[22]
3.1.15 Parliamentary Sovereignty
Prinsippet om at Parlamentet innehar den øverste lovgivningsmyndigheten i England. Dette medfører at domstolene ikke har anledning til å tilsidesette sette lover som er vedtatt av Parlamentet. [23]
3.1.16 Peine Forte et Dure
Prosedyre hvor tiltalte ble lagt under tunge steiner eller andre gjenstander til de enten erklærte seg skyldig eller døde.[24]
3.1.17 Pleas of the Crown
Refererer til saker der kongen hadde spesiell interesse av utfallet. Sakene kunne for eksempel omhandle forbrytelser mot staten, skatt og andre saker som kunne gi kongen inntekter. [25]
3.1.18 Serjeants-at-law
Advokater under Writ-systemet som var trent opp ved domstolene. Det var de første advokatene ved Common Bench og tok i hovedsak for seg prosessuelle spørsmål. Disse ble senere rekruttert som dommere for Common Bench.[26]
3.1.19 Solicitor
En advokat med generell juridisk kompetanse. De innehar en rett til å prosedere for de lavere domstolsinstansene i England og Wales.[27]
3.1. 20 Stare Decisis
Prinsippet om at domstoler skal følge tidligere avgjørelser i lignende fremtidige saker. Dette prinsippet er grunnleggende for common law-systemet og bidrar til å sikre forutsigbarhet og rettferdighet i rettsanvendelsen. [28]
3.1.21 Trial by Ordeal
En gammel bevisførselsmetode som ble brukt i det engelske rettssystemet før innføringen av juryordningen. Den tiltalte ble utsatt for en smertefull eller farlig prøve, for eksempel å holde en glødende jernstang eller bli senket ned i vann. Hvis den tiltalte overlevde prøven uten skader, ble han ansett som uskyldig. [29]
3.1.22 Writ
Et formelt, skriftlig pålegg utsendt av kongen eller hans embedsmenn. Dette var en måte å formalisere rettssaker på. Writs tjente som en slags «billett» til rettsvesenet gjennom at man måtte ha en passende writ for å kunne få sin sak behandlet i en domstol. [30]
3.2. Norge
3.2.1 Constitutional Review
I Norge finnes det ikke en egen konstitusjonsdomstol, derfor utføres konstitusjonell prøving av alle domstolene på alle de tre nivåene.[31]
3.2.2 Dualistic approach
Sikter til at Norge har en dualistisk tilnærming gjennom at de i utgangpunktet følger et system der internasjonal rett og nasjonal rett anses som to separate områder.[32]
3.2.3 Extra-judicial boards
Sikter til at det i Norge er mange sivile saker som løses utenfor domstolene gjennom ulike former for utenrettslig tvisteløsning. Det er gjerne snakk om ulike nemnder eller råd. [33]
3.2.4 Fragmentary Legislation
Det norske lovverket omtales ofte som fragmentert, noe som innebærer et oppdelt lovverk som ikke har like omfattende og systematiske kodifiseringer som andre land gjerne har. Dette gir domstolene større skjønnsfrihet. [34]
3.2.5 General Jurisdiction
Beskriver den generelle jurisdiksjonen som de norske domstolene innehar. Dette betyr at domstolene kan behandle alle typer saker, i motsetning til spesialiserte domstoler som finnes i en rekke andre land.[35]
3.2.6 Legal Generalist
Juridiske generalister er det norske jurister i utgangspunktet utdannes som. Dette innebærer at de innehar kompetanse til å behandle alle typer saker, ettersom de er utdannet på et generelt plan.[36]
3.2.7 Pragmatic approach / Pragmatisk tilnærming
Sikter til at den norske rettskulturen bærer preg av en pragmatisk tilnærming til loven, hvor målsettingen er å finne praktiske løsninger fremfor å følge strenge prinsipper. [37]
3.2.8 Principle of presumption
Dette er presumsjonsprinsippet som er en formodning om at norsk lov er i samsvar med internasjonal rett. [38]
3.2.9 Soft Dualism
Medfører en moderasjon av det dualistiske prinsipp, gjennom presumpsjonsprinsippet og andre mekanismer som gjør at internasjonal rett likevel får innflytelse i norsk rett.[39]
3.2.10 Three-Tiered Court Hierarchy
Refererer til strukturen av Norges domstoler hvor det er delt opp i en tredelt hierarkisk struktur med tingrett som første instans, videre lagmannsretten som ankeinstans og på toppen som siste instans er Høyesterett.[40]
3.3. Tyskland
3.3.1 Begriffsjurisprudenz / Jurisprudence of concepts
En metodisk tilnærming som tidligere har hatt stor innflytelse på tysk rettsvitenskap. Metoden vektla å utlede juridiske regler gjennom streng logisk analyse av juridiske konsepter. Målet var å etablere et konsistent og forutsigbart rettssystem basert på abstrakte prinsipper. [41]
3.3.2 Bürgerliches Gesetzbuch (BGB)
BGB er den tyske sivilkodeksen. Den grunnleggende juridiske teksten som styrer privatrett i Tyskland, og dekker områder som kontrakter, eiendom, familierett og arverett.
3.3.3 Gutachten
En konstruksjon som kan være nyttig i domstolens prosess med å avgjøre tvister, samt i den juridiske litteraturen. Det er en skriftlig utredning som ofte utarbeides av en ekspert, vedrørende et spesifikt juridisk tema eller spørsmål.[42]
3.3.4 Gutachtenstil
En skrivestil for å utarbeide juridiske betenkninger som er systematisk og formell. Den kjennetegnes av grundig analyse, logisk resonnement og bruk av fagterminologi. Ligner strukturen til en «gutachen», derav ordet «gutachenstil».
3.3.5 Leitsätze
Et tilleggsarbeid som publiseres samtidig med en domsavgjørelse som inneholder korte og konkrete beskrivelser av rettslige prinsipper som er blitt brukt i en rettsavgjørelse. Jurister kan benytte seg av dette for å oppnå en større forståelse av domstolenes rettsoppfatning.[43]
3.3.6 Mittelbare Drittwirkung
Prinsipp om indirekte horisontal effekt som innebærer at grunnleggende rettigheter som i utgangspunktet er offentligrettslige, anvendes i privatrettslige forhold som et tolkningsprinsipp. En slik indirekte påvirkning sikrer at avgjørelser i privatrettslige tvister samsvarer med verdiene som beskyttes av de offentligrettslige rettighetene. [44]
3.3.7 Freiheitlich demokratische Grundordnung / Free democratic basic order
Et grunnleggende prinsipp i den tyske rettskulturen som omhandler respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. FCC-domstolen skal tilstrebe å ivareta dette prinsippet i sine avgjørelser. [45]
3.3.8 Rechtssatz/Fallnorm
Begrepene brukes i tysk lov for å beskrive resultatet av å tolke en lovbestemmelse. [46]
3.3.9 Referendariat
Den praktiske fasen av juridisk utdanning hvor kandidatene er pålagt å fullføre flere obligatoriske stasjoner. Disse inkluderer vanligvis plasseringer ved sivilrettslige domstoler, offentlige påtalekontorer og administrative byråer, og gir grunnleggende erfaring i ulike juridiske miljøer i det tyske rettsvesenet.[47]
3.3.10 Volljurist
En jurist som har fullført både universitetsstudier i rettsvitenskap, samt den praktiske delen kalt «referendariat».
3.3.11 Wertungsjurisprudenz / Value-based judicial approach
En del av tysk juridisk metode som har fått stadig større vekt de seneste årene. Metoden tillegger verdier større betydning i avgjørelser, og det kan minne om «reelle hensyn» i den norske juridiske metoden.[48]
3.4. Frankrike
3.4.1 Arrêt de principe
En dom som setter en juridisk presedens. Disse kjennelsene er innflytelsesrike og analyseres ofte i juridiske publikasjoner.[49]
3.4.2 Droit
Et begrep som fremstiller et helhetlig bilde av ordet «rett», der begrepet omfatter mer enn kun lovgivningen. Det er en vid betegnelse som omfavner både skrevne og uskrevne rettskilder og prinsipper, i tillegg til andre verdier og praksiser som former rettsanvendelsen.
3.4.3 Juridisk syllogisme
En metode i det franske rettssystemet for å begrunne avgjørelser. Den er sammenfattet av tre hovedelementer, hvorav den første er en juridisk regel, etterfulgt av annen relevant fakta og avslutningsvis en konklusjon. Metoden benyttes for å skape en illusjon av at rettsavgjørelsen er en automatisk følge av loven.[50]
3.4.4 Laïcité / The Principle of Secularism
Sekularisme viser til prinsippet om å opprettholde et klart skille mellom staten og religiøse institusjoner. Dette konseptet er en kjerneverdi i Frankrike, forankret i idealene til den franske revolusjonen. [51]
3.4.5 Loi
Dette begrepet refererer spesifikt til konkret lovgivning. Det vil si de skrevne reglene som er vedtatt av den lovgivende forsamling.
3.4.6 Notes d’Arrêt
En skriftlig sammenfatning til en rettsavgjørelse med to hovedfunksjoner. Den skal først og fremst tydeliggjøre hva betydningen av rettsavgjørelsen er, samt at den bidrar i utforming av presedenser.[52]
3.4.7 Questions prioritaires de constitutionnalité (QPC) / Priority Constitutionality Issue
En anledning til å utfordre gyldigheten av en lov under en rettssak dersom en mener at loven står i motstrid til de rettigheter og friheter som følger av grunnloven. Mekanismen fungerer slik at en kan stille et prioritet spørsmål vedrørende konstitusjonalitet før saken avgjøres i retten. Dersom vilkårene oppfylles, skal vurderingen foretas av «le Conseil» der de skal beslutte om loven skal anslås gyldig eller ugyldig. [53]
3.4.8 Republikansk universalisme
Et av de grunnleggende prinsippene i den franske rettskulturen. Prinsippet innebærer viktigheten av likhet for loven, forbud mot diskriminering samt et skille mellom stat og religion. Prinsippet omtales som ut utspring fra den Franske Revolusjonen i 1789. [54]
3.4.9 Revirement de jurisprudence
Refererer til en betydelig endring i en domstols tolkning av loven, som omstøter tidligere avgjørelser og skaper en ny presedens. [55]
3.5. USA
3.5.1 Adversary system
I dette systemet bestemmer dommeren eller juryen fakta og anvender loven for å komme til en avgjørelse. Systemet har tre hovedprinsipper som er 1) upartiske beslutningstakere, 2) grundig presentasjon av bevis og 3) rettferdige prosedyrer. Disse prinsippene opprettholdes gjennom fire mekanismer som er nøytrale beslutningstakere, partsdrevet bevispresentasjon, fokusert saksgang og like muligheter for begge sider til å presentere sin sak. [56]
3.5.2 Checks and balances
Refererer til et system som sørger for balansert makt mellom de tre enhetene i den amerikanske regjeringen. Dette sikres gjennom at hver enhet har makt over de andre enhetene, samtidig som den er underlagt de andre enhetenes makt.[57]
3.5.3 Chevron defence
En juridisk doktrine som sier at domstolene bør respektere tolkningen av en lov eller forskrift fra et administrativt organ, med mindre tolkningen er åpenbart urimelig. [58]
3.5.4 Due process of law
Prinsippet om Due prosess sørger for at borgere har rett til rettferdig rettergang og beskyttelse mot vilkårlig maktbruk fra staten. Dette prinsippet sikrer også andre viktige hensyn, herunder varsel vedrørende regjeringshandlinger samt muligheten til å motsette seg det, og en upartisk beslutningstaking. [59]
3.5.5 En banc
Et begrep som benyttes om de tilfeller hvor alle dommerne i en ankedomstol deltar i behandlingen av en sak. [60]
3.5.6 Equal protection of the laws
Dette prinsippet garanterer alle borgere lik beskyttelse under loven, uavhengig av rase, religion, kjønn eller andre faktorer. [61]
3.5.7 Federalism
Begrepet refererer til kjerneprinsippet for maktfordeling i USA, hvor myndighet er delt mellom den nasjonale regjeringen og de ulike statene. Hver stat opprettholder sin egen suverenitet og har fullmakt til å lage lover som kan avvike fra den føderale regjeringen.[62]
3.5.8 Horizontal federalism
Interaksjoner og relasjoner mellom de 50 statene, som hver beholder sin egen suverenitet og uavhengighet fra de andre.[63]
3.5.9 Non-self-executing treaty
En internasjonal traktat som krever ytterligere lovgivning, vanligvis fra Kongressen, for å bli en del av nasjonal lov og ha rettslig virkning. [64]
3.5.10 Jury Nullification
En prosess som skjer når en jury avsier en dom som er i strid med loven, spesielt i straffesaker, ved å frikjenne en tiltalt til tross for bevis på skyld. Dette fenomenet fremhever maktbalansen mellom juryen og dommeren, ettersom en jurys dom ikke kan omgjøres av dommeren. Juryens annullering reiser grunnleggende spørsmål om maktfordelingen mellom regjeringen og folket.[65]
3.5.11 Jury system
Juryer spiller en viktig rolle i amerikansk rettspleie. Den består av tilfeldig utvalgte borgere som fungerer som et upartisk panel som skal vurdere ulike momenter av en rettsprosess. I både straffesaker og sivile saker kan partene ha rett til en juryprøving. [66]
3.5.12 Laboratories of change
Et begrep som sikter til at enhver stat kan, i deres funksjon av å være uavhengige av de andre statene, eksperimentere med lovgivning og politikk. Dette kan de gjøre uten at de andre statene vil påvirkes av utfallet av eksperimentet. Som sådan kan også de andre statene etterligne eksperimentet dersom det blir vellykket. [67]
3.5.13 Self-executing treaty
En internasjonal traktat som automatisk blir en del av nasjonal lov uten behov for ytterligere lovgivning, de har umiddelbar rettsvirkning. [68]
3.5.14 Vertical federalism
Refererer til forholdet mellom den føderale regjerningen og de enkelte delstatsmyndighetene.[69]
4. Avsluttende bemerkninger
For å oppsummere har denne artikkelen gitt en oversikt over viktig juridisk terminologi på tvers av engelsk, norsk, tysk, fransk og amerikansk juridisk kultur. Ved å forklare disse begrepene var målet å presentere en klar og kortfattet referanse til de særegne og delte konseptene innenfor disse ulike rettssystemene, samt å fremme en bedre forståelse av de forskjellige tilnærmingene til jus. Denne terminologilisten fungerer som et verktøy for å forstå juridiske begreper i en global kontekst, og gir innsikt i hvordan rettssystemer former og definerer juridisk praksis.
Litteraturliste
Bragdø-Ellenes, S.C., Duy, I.N. (2023). An Introduction to French Legal Culture. Handbook on legal cultures: A selection of the world’s legal cultures. (p. 557-609). Springer International Publishing AG. https://ebookcentral.proquest.com/lib/hilhmr-ebooks/reader.action?docID=30555905&ppg=561
Cambridge Dictionary. (u.å.). Litigation. Hentet fra: https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/litigation
Engle, E. (2009). Third Party Effect of Fundamental Rights (Drittwirkung). Hentet fra: http://hanselawreview.eu/wp-content/uploads/2016/08/Vol5No2Art02.pdf
Franklin, C. N. K. (2023). A legal cultural «take» on the legal system of England and Wales. Handbook on legal cultures: A selection of the world’s legal cultures. (p. 327-388). Springer International Publishing AG. https://ebookcentral.proquest.com/lib/hilhmr-ebooks/reader.action?docID=30555905&ppg=802
Gubby, H. (2015). English legal terminology: Legal concepts in language. Eleven International publishing. https://ebookcentral.proquest.com/lib/hilhmr-ebooks/reader.action?docID=4322588
Husa, J. (2018). Macro-Comparative law – reloaded. Tidsskrift of Rettsvitenskap, Volume 131, Issue 4. (p. 410-447). Universitetsforlaget. https://www-idunn-no.ezproxy.inn.no/doi/epdf/10.18261/issn.1504-3096-2018-04-03
Kjølstad, M.M., Koch, S. & Øyrehagen Sunde, J. (2023). An Introduction to Norwegian legal Culture. Handbook on legal cultures: A selection of the world’s legal cultures. (p. 801-848). Springer International Publishing AG. https://ebookcentral.proquest.com/lib/hilhmr-ebooks/reader.action?docID=30555905&ppg=802
Koch, S. (2023). An Introduction to German legal culture. Handbook on legal cultures: A selection of the world’s legal cultures. (p. 611-662). Springer International Publishing AG. https://ebookcentral.proquest.com/lib/hilhmr-ebooks/reader.action?docID=30555905&ppg=21
Law, J. (2015). Leapfrog procedure. A Dictionary of Law. (8. Utg.) Oxford University Press. https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199664924.001.0001/acref-9780199664924-e-2205.
Lloyd, T.W. Jr. (2023). A View of the Legal Culture of the United States of America. Handbook on legal culture: A selection of the world’s legal cultures. (p. 1073-1144). Springer International Publishing AG. https://ebookcentral.proquest.com/lib/hilhmr-ebooks/reader.action?docID=30555905&ppg=8
Neal, J. (2019). Law & Order in Medieval England. Harvard Law Today. https://hls.harvard.edu/today/law-order-in-medieval-england/
Norges domstoler. (u.å.). The Courts of Justice. Hentet fra: https://www.domstol.no/en/about-the-legal-system/the-ordinary-courts/
République Francaise. (2024). What is a priority constitutionality issue (QPC)? Hentet fra: https://www.service-public.fr/particuliers/vosdroits/F21088?lang=en
Siems, M. (2022). Comparative Law. (3. Utg.). Cambridge University Press.
Steiner, E. (2018). French Law: A comparative approach. Oxford University Press.
Sunde, J. Ø. (2023). Legal culture: ideas of and expectations to law made operational by institutional (-like) practices. Handbook on legal cultures: A selection of the world’s legal cultures. (p. 13-30). Springer International Publishing AG. https://ebookcentral.proquest.com/lib/hilhmr-ebooks/reader.action?docID=30555905&ppg=21
UK Government. (u.å.). Crown Prosecution Service. Hentet fra: https://www.gov.uk/government/organisations/crown-prosecution-service/about
UK Government. (u.å.). Bail. Hentet fra: https://www.gov.uk/charged-crime/bail
USAgov. (2024). Branches of the U.S. government. Hentet fra: https://www.usa.gov/branches-of-government
Fotnoter
[1] Sunde. (2023) s. 24
[2] Sunde. (2023). s. 24
[3] Sunde. (2023) ss. 17-18
[4] Sunde. (2023) s. 22
[5] Siems. (2022) s. 50
[6] Husa. (2018) s. 414
[7] Husa. (2018) s. 414
[8] Sunde. (2023). s. 19
[9] UK Government (u.å.)
[10] Gubby (2015) s. 23
[11] UK Government (u.å.)
[12] Gubby (2015) s. 38
[13] Franklin (2023) s. 328
[14] Franklin (2023) s. 364
[15] Gubby (2015) ss. 30-31
[16] Franklin (2023) s. 337
[17] Franklin (2023) s. 332
[18] Franklin (2023) s. 333
[19] Franklin (2023) ss. 340-341
[20] Law (2015)
[21] Cambridge Dictionary u.å.
[22] Franklin (2023) s. 335
[23] Franklin (2023) s. 353
[24] Neal (2019)
[25] Franklin (2023) s. 332
[26] Franklin (2023) s. 381
[27] Gubby (2015) s. 22
[28] Gubby (2015) s. 32
[29] Neal (2019)
[30] Franklin (2023) s. 334
[31] Kjølstad et al. (2023) s. 805
[32] Kjølstad et al. (2023) s. 812
[33] Kjølstad et al. (2023) s. 811
[34] Kjølstad et al. (2023) s. 824
[35] Kjølstad et al. (2023) s. 805
[36] Kjølstad et al. (2023) s. 834
[37] Kjølstad et al. (2023) s. 843
[38] Kjølstad et al. (2023) s. 839
[39] Kjølstad et al. (2023) s. 840
[40] Norges Domstoler u.å.
[41] Koch. (2023) s. 616
[42] Koch. (2023) s. 638
[43] Koch. (2023) s. 647
[44] Engle. (2009) s. 166
[45] Koch. (2023) s. 627
[46] Koch. (2023) s. 645
[47] Koch. (2023) s. 649
[48] Koch. (2023) s. 638
[49] Bragdø-Ellenes & Duy (2023) s. 597
[50] Steiner. (2018) s. 116
[51] Bragdø-Ellenes & Duy (2023) s. 564
[52] Bragdø-Ellenes & Duy (2023) s. 584
[53] République Francaise. (2024)
[54] Bragdø-Ellenes & Duy. (2023) s. 562
[55] Bragdø-Ellenes & Duy. (2023) s. 597
[56] Lloyd. (2023) ss. 1088-1090
[57] USAgov. (2024)
[58] Lloyd. (2023) s. 1103
[59] Lloyd. (2023) s. 1110
[60] Lloyd. (2023) s. 1085
[61] Lloyd. (2023) s. 1110
[62] Lloyd. (2023) s. 1073
[63] Lloyd. (2023) s. 1079
[64] Lloyd. (2023) s. 1137
[65] Lloyd. (2023) s. 1093
[66] Lloyd. (2023) s. 1091
[67] Lloyd. (2023) s. 1080
[68] Lloyd. (2023) s. 1137
[69] Lloyd. (2023) s. 1079
Comments